house_of_cards

House of cards – et mesterlig portrett av politisk maktspill

Det siste døgnet har jeg kjørt seriemaraton. På menyen sto “House of cards” – et 13 episoder langt politisk drama med Kevin Space i hovedrollen; utviklet av Beau Willimon og produsert for streamingtjenesten netflix. Som om det ikke var nyskapende nok å lage en serie for nettstreaming, så kom også alle 13 episodene i sesong 1 ut 1. Februar 2013. Ja ALLE.

Du vet hva det betyr? Du slipper å vente en uke på neste episode. (Woooho!) Her er en trailer:
Sesong 1 har nå 9.0/10 på IMDB og sesong 2 er allerede “in the making” – og jeg må innrømme at jeg mest sansynlig kommer til å følge med. For å sammenlikne House of cards med andre serier der ute, kan jeg trekke frem; Boss, scandal, the newsroom, m.m. Jeg liker politiske drama av denne typen.

Skuespillerne gjør en fantastisk jobb. Hovedrollen Francis Underwood, spilt av Kevin Spacey, er tredimensjonal nok til å ha blitt sammenlikne med en viss Michael Corleone. Hvorfor? Vel, du vet at han er en skurk, et tildels fælt menneske som ser ut til å ha mistet all form for moral og medfølelse – men du klarer ikke la være og heie litt på han.

I tillegg til Spaceys’ Underwood, presenteres vi også for andre aspekter ved et intrikat og samvittighetsløst politisk spill. Først og fremst lobbyister og journalister. Alle kniver seg frem i et politisk minefelt presentert slik vi alle mistenker at det egentlig er. Noe er kanskje overdrevet, men jeg tror iallefall at det er endel sannhet i det. Og en ting er sikkert: Her går det til tider fort i svingene!

I House of Cards møter du menn og kvinner som kanskje startet i politikken med gode intensjoner, men som har gitt for mange løfter, sviktet dem rundt seg en gang for mye og skaffer seg for mange fiender for å komme dit de èr. Nå kan de ikke lengre tviholde på noen form for idealisme. Alt som står igjen når du ikke har politiske ambisjoner fordi du ønsker å gjøre verden bedre, er ambisjoner om makt. I denne netflix-serien er det akkurat makt det kjempes om. Og for å si det slik; House of cards er et mesterlig portrett og nydelig visuell fremstillig av dette maktspillet.

Jeg vil gjerne høre din mening om House of cards! Sjekk serien ut på netflix idag.

4 thoughts on “House of cards – et mesterlig portrett av politisk maktspill

  1. Har kun rukket å fått med meg 4-5 episoder mellom all lesingen om dagen. Men veldig fornøyd selv.

    Måten du legger story`n frem på er veldig beskrivende. Det er en ny måte å se inn i den amerikanske styremåten på, kontra tidligere forsøk. Og måten Kevin Space spiller på er ganske bra synes jeg. Viser at rollen krevde en rutinert skuespiller.

    Absolutt en serie jeg kunne tenkt meg og sett ferdig, og mulig følge med på. Så får se hvor mye fritid det blir fremover 🙂

  2. 5 foreløpig 🙂 På grensen opp mot beste hvis man tenker sjanger og hvilke andre serier som tidligere har vært om liknende.. Men må nok se et par-tre episoder til før jeg vil vippe den opp… 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *