15434-166880-SouthParkWoWLoserjpg-620x

Hvordan kan gaming være positivt og eventuelt berike livet?

I år skal jeg jobbe på the Gathering 2013. De fleste jeg har spurt tenker at TG er en hall full av overvekige, svette nerder som drikker red bull og gamer døgnet rundt. Slik som på southparks WOW-episode. De fleste sier også at det kan umulig være sunt. Det har de noe rett i – men påstanden om at gaming er utelukkende usunt er feil.

Jeg har aldri vært med på noe slikt som TG tidligere, men jeg tenker at det er nødvendig å forsvare «nerdenes ære» allerede før jeg drar dit. Jeg mener nemlig at spill kan berike et menneskes liv på mange måter. Jeg mener også at spill kan hjelpe folk gjennom vanskelige tider.

Jeg har snakket med en rekke «gamere» det siste døgnet for å høre hva de synes. Det er mulig jeg satte spørsmålene på spissen, men det er ofte det som gir de beste svarene. Jeg spurte dem flere spørsmål, men det kan kanskje oppsummeres slik:

–          Tror du at spill kan gi livet mening, eller til og med redde liv?

Svarene jeg fikk var utfyllende og gode. Såpass gode, in fact, at jeg har valgt å dele dem opp og bruke dem i to innlegg. Dette innlegget vil fokusere på det positive folk sa om spill, det neste vil ta for seg de mer problematiske sidene som ble trukket frem.

Flere av dem jeg snakket med fortalte meg ganske rørende historier om hvordan deres møte med en virtuell verden hjalp dem gjennom særdeles krevende perioder av deres liv. En av dem, Kenneth (20), som noen av dere kjenner som Kenn93x, fortalte blant annet dette:

Jeg kommer opprinnelig fra Songdal, men søsteren min fikk akuttleversvikt da jeg gikk 7-8 klasse, og ble lagt inn på riksen.  Det var flere komplikasjoner rundt dette, så oppholdet varte i rundt 1 år på sykehus. Det førte til at hadde jeg noen veldig, veldig tunge måneder i Oslo. På denne tiden så var jeg mye i Oslo og Kongsberg siden man aldri var helt sikre på hvilken vei dette ville gå. Jeg gikk også på ungdomsskolen ved Rikshospitalet. Dessverre så var det mangel på sosial aktivitet for unge på min alder der, så jeg følte meg veldig alene og forlatt. Hovedfokuset fra hele familien var på å få søsteren min frisk, så både det sosiale og skolerelaterte livet jeg hadde gikk ned i dass – og videre ned.

På dette tidspunktet startet Kenneth med online-spillet Tribal Wars på heltid og ble etter hans mening helt oppslukt av det. Årsaken til det var at online-spillet ikke bare var sosialt, men at det også gjorde det mulig for han å unngå mobbing basert på utseende og irl-oppførsel ellers. Han kunne skape en ny identitet på internett hvor ingen kjente til hans irl-problemer. Kenneth mener nå at spill på mange måter kan fungere som terapi for mange.

Noe av det samme fortalte Thorbjørn (23), Aka Tobben. Han er klar over at mange av de som leser dette og kjenner han gjennom spill, vil være overrasket over hvordan spill på mange måter har hjulpet han i vanskelige tider. Ja, for mange vil det være rart at han har hatt det så vanskelig som han hadde det. For dem virker han stort sett glad og fornøyd og full av humor. Det var altså ikke alltid slik.

I perioden da Tobben startet opp igjen med online-spill, følte han at han sto fast. Han hadde det psykisk vanskelig, men det virket som alle rundt ham fløt gjennom livet og at de i motsetning til ham, var uten problemer og bekymringer. Spillet hjalp han å få et annet perspektiv på dette.

På den tiden orket jeg ikke gjøre så alt for mye, følte meg utslitt i hverdagen med mine tanker. Da jeg startet opp igjen med TW ble jeg tidlig tatt inn i varmen på spillet og ble kjent med flere personer. Den tiden jeg før jeg pleide å bekymre meg, ble byttet ut med koselige samtaler med medspillere og strategisk planlegging for å bli bedre i spillet. Jeg ble kjent med flere og flere og det tok mer og mer plass i hverdagen min. Det gjorde det lettere i livet utenom PCen også. Dessuten gjorde vennskapet jeg knyttet til flere over nett, det også lettere å snakke om problemer, tanker og bekymringer.  Jeg opplevde også flere ganger at andre gjorde det samme med meg. De luftet sine bekymringer. Og noen av dem var i en enda mer mørk situasjon enn meg selv. Vi hjalp hverandre med råd og delte våre egne erfaringer.

Av dem jeg snakket med var det et aspekt ved spilling som ble trukket mest frem; Vennskapet. Det sosiale. Det er litt rart, hvordan man i en ellers fremmedgjørende og til dels kald verden kan gå over til en virtuell-setting med anonymitet i sentrum og oppleve nettopp dette som befriende. Anita (28), aka Wynja fortalte at hun har diagnosen sosial angst og at spillingen hennes tok mest av i en periode hvor hun  nettopp hadde flyttet. Hun følte seg da avskåret og litt alene på et nytt sted.

Det positive har først og fremst vært det sosiale, at jeg har blitt kjent med så mange forskjellige folk, og at vi holder kontakten selv etter vi har slutta å spille sammen. Det hjalp meg veldig da jeg var deprimert i vinter hvertfall. Jeg ville jo vært helt alene uten.

Bjørg (24), aka Frk. Slayer, trakk frem hvordan man kan møte på likesinnede i online-spill. Hun fortalt at flere hun kjenner spiller fordi de ikke har en jobb eller omgangskrets der de bor. Hun mener at spill hvor det kreves mye tid for å bli god, i slike tilfeller kan gjøre lettere å treffe folk i samme situasjon og at man dermed kan føle seg bedre.

Det [spilling] er en fin måte å koble ut fra virkeligheten om man trenger en “pause.” Online-spill som TW litt spesielt her, blant annet pga alle festene som har blitt arrangert.  Det er også et spill som krever mye kommunikasjon, så man får jo en sosial effekt.

Flere av dem jeg snakket med, fortalte hvordan spill beriket deres liv. For noe av dem var det bare et alternativ til å drive med utendørsaktiviteter, mens for andre var møtet med spill-verden en måte å føle seg som en del av et sosialt fellesskap. Fellesskapet de ble en del av gjorde følelsen av ikke å passe inn i verden mindre. Tobben sa bl.a.:

Jeg føler spill generelt gir meg mye. Da spesielt spill over nett og som åpner opp for kommunikasjon med personer fra hele verden. De gir meg et bedre inntrykk av verden rundt meg generelt. Ikke minst gir de et bedre inntrykk av hvordan mennesker er.

Mitt inntrykk av spill-verden er i konstant utvikling. Da jeg startet ble jeg nesten tvunget med, og jeg synes det virket sært og rart at noen kunne bruke så mye tid på noe slikt. Etter flere år som «gamer» har jeg møtt masse mennesker i alle mulige situasjoner. Det eneste som ser ut til å være felles for dem, er at de alle liker å ha muligheten til å være seg selv – eller en bedre versjon av seg selv. Den versjonen som mestrer og er god i noe. De fleste bruker også spill til å koble ut til dels overbærende følelser som frustrasjon, sinne, depresjon og sorg.

Ole Christian (20), aka Magic Dude, sa det fint:

Jeg vil påstå at det [spill] kan bidra til å hjelpe folk som har det tøft, men også folk som har det bra. Spill er en plattform som gir muligheter til og utforske fantasien og oppleve noe man ellers aldri ville gjort. Du kan lage en virtuell verden der du lager deg en ny “person” og du kan være hvem du vil. Du kan lære deg å mestre ting og skaffe deg nye venner med samme interesser. Spill er også en fantastisk arena for læring hvor man kan lære seg viktige egenskaper.  For eksempel lederskap, oppfinnsomhet, taktikker og økonomisk ansvar – alt ettersom hvilke spill man har interesse for.

Sånn sett oppdaget jeg at det rare med spill ikke er spillingen. Det mer påfallende rare er at ikke flere har oppdaget og grepet denne muligheten.

Og guess what?
Samtidig som det finnes en rekke studier som viser at gaming f.eks. kan påvirke barns ferdigheter i negativ forstand – finnes det også studier som viser til helsemessige fordeler ved gaming.

Her er 7 helsemessige fordeler ved spilling

  1. Spill kan virke terapeutisk for barn med kroniske sykdommer
  2. Spill forbedrer de motoriske ferdighetene hos barn i førskolealder
  3. Spill reduserer stress og depresjon
  4. Spill reduserer smerte
  5.  Spill kan forbedre synet ditt
  6. Spill forbedrer dine evner til å fatte beslutninger
  7. Spill gjør deg glad på «dine gamle dager»

(Kilde: http://theweek.com/article/index/241121/7-health-benefits-of-playing-video-games)

Man kan si mye om spill og hvordan det påvirker oss som mennesker og samfunnet generelt. Det er helt klart at de negative sidene ved spilling ikke er ubetydelige – og jeg skal skrive om dem også -, men likevel synes jeg det er godt å vite at spill kan berike et liv mer enn det skader det.  For om ikke annet, så kan spill være en flott mulighet til å fremkalle ugjenkjennelig optimisme og fokusere energien på noe vi er flinke til – og nyte det. Og sånn sett, er spilling den følelsesmessige motsetningen av depresjon.

—– Neste innlegg om spill, vil ta for seg de mer problematiske sidene ved “gaming”.

10 thoughts on “Hvordan kan gaming være positivt og eventuelt berike livet?

  1. Kjenner meg igjen i det de sier her. Greia med spilling er ikke selve spillinga, men det sosiale aspektet. Jeg har selv opplevd tider der spillingen har hjulpet meg utrolig mye, slik at det først er etterpå jeg har forstått att livet mitt kanskje ikke var så bra. Jeg hadde ikke så mange venner, men spilling ga meg dette. Jeg har kanskje ikke klart å holde kontakten med alle, men noen har jeg ennå kontakt med, selv flere år etter at vi spilte sammen. Må også gi de som delte historiene sine honør. Mange kjente navn der, som jeg aldri kunne trodd har hatt problem. Flotte tips de kommer med, for når spilling kan vere en god ting.

    Beste innlegget på lenge 🙂

    1. Jeg er også glad for at de jeg snakket med valgte/klarte/turte å åpne seg på måten de gjorde. Det var med på å gjøre hele innlegget verdt alt styret med å skrive. Og ikke minst, så er det kanskje det beste argumentet for å lese gjennom alt.

      Og forresten; Takk! Jeg er nesten litt positivt overrasket over at folk leser det. Det er på over 1500 ord. :p

  2. Godt skrevet igjen Bene! ^^,

    Det du tar opp er faktisk veldig viktig. Spilling har blitt sett veldig negativt ned på i det siste. Spesielt med alle tilfellene i bl.a. USA hvor ungdom som har brukt skytevåpen har spilt en del skytespill før de har utført handlingene. Det man ikke fokuserer på er at spill kan hjelpe yngre barn/ungdom til å lære mer almenkunnskap. F.eks. “lek og lær”-spillene spilte på alt fra historie til stjernebilder.

    Online spill er et eget kapittel i seg selv. Som du får frem her kan spill som TW være til stor hjelp for personer som kanskje har sitt å stri med fra før av. Det kan være en måte å ta “fri” fra virkeligheten en kveld eller 3, og man får, som du får frem, også mulighet til å møte likesinnede. Man får også fremstilt seg på en måte hvor ikke “trynefaktor” og klær har den innvirkningen den eller KAN ha. Og det kan som regel være mest positivt, med tanke på at man kan få frem hvem man er, FØR man blir “dømt”.

    Personlig har jeg møtt flere personer, som jeg ellers ikke hadde fått møtt. Og jeg kan godt tenke meg å fortsatt å kontakt med dem videre 🙂

    Kjempe at du faktisk har valgt dette temaet! Spent på å se hva du får frem i resten av “miniserien”

  3. Supert innlegg, kjenner meg igjen i mye av det som blir skrevet. For min del er vennene eg har fått igjennom TW de beste vennene eg har, man kan stole 100% på de, og man kan snakke om alt med dem…det er venner for livet:-D

  4. Mine tanker er at spill kan berike livet mest gjennom nettverket av personer man kan bli kjent med gjennom det. Det gir som flere har sagt før meg her, en mulighet for en ny start, en mulighet til å vise seg som den man er uten å bli dømt av andre faktorer enn personligheten. Folk har lettere for å åpne seg over nett, til personer man vet ikke kan bruke det man sier mot seg i andre deler av livet. Det betyr at man har mulighet til å få mer forståelse for tunge ting man f.eks går gjennom og opplever. Jeg personlig har blitt mer bevisst på mine positive sider, da det virker som at folk har lettere for å gi positiv feedback (ros) også over nett.

    Poenget jeg startet med er at i mine øyne gjelder tanken om at spill beriker livet i den forstand jeg skrev over, kun dersom det er et sosialt online spill, der man lett kommer i langvarig kontakt med andre, og virkelig blir kjent med personen. I andre spill jeg har spilt, som f.eks counter-strike og warcraft 3, der man spiller i relativt korte tidsrom om gangen (unntak av hvis man spiller i klan eller “lag”) er det mye vanskeligere å stifte bekjentskaper man kan dra positiv nytte av. Da kan spillet heller ende opp med å asosialiere brukeren, noe jeg selv har opplevd tidligere, og har sett flere eksempler på. Men siden dette handler om de positive sidene ved gaming skal jeg ikke si mer om det nå 😛

  5. OH, så fine utfyllende kommentarer dere kommer med i dag!

    Tor & Walter: Det er godt å se at vi er flere som sitter med et godt inntrykk av sosiale spill. Det kan jo ha noe å gjøre med at vi har spilt i samme stamme tidligere, men det trenger ikke nødvendigvis utelukkende være derfor. Jeg synes uansett at vi skal være fornøyd med at vi fikk en mulighet til å se spill-verden gjennom BOL-øyne. 😉

    Olav: De du skriver om positiv feedback og hvordan det kan gjøre en mer bevisst sine positive sider, er et godt poeng. Jeg får se om jeg får med noe om det i innlegget mitt om kommnikasjon på online-spill. Ja, jeg har tenkt å skrive et om det også. 😛
    Jeg er også enig med deg i at spill kan gjøre folk asosiale også. Det avhenger som sagt endel av spilltypen. Jeg skal utdype dette så godt jeg kan i neste innlegg. Lover! 🙂


    Igjen – takk så mye for tilbakemelding, kontruktiv kritikk og komentarer generelt. Dere er awesome!

  6. Et virkelig bra innlegg. Følte meg truffet på mange områder =)
    Fortsett med det gode arbeidet ditt! Snakk med flere kjent folk 😉

    -Jokke

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *