anon

Negative opplevelser ved gaming

Det finnes flere aspekter ved gaming som kan være problematiske. Media har skrevet mye om hvordan anonymitet gir rom for å oppføre seg både truende og å drive med hetsing av mennesker. Det finnes en rekke teorier rundt hvorfor folk plutselig kan ta på seg en «mobber»-rolle i slike scenario, men utfallet er ofte noe av det samme. Det finnes også andre problematiske aspekter ved gaming.

I forrige innlegg fokuserte jeg på noe av det positive ved gaming og virtuelle verdener. I dette innlegget skal jeg se nærmere på de mer problematiske sidene ved online-gaming. I likhet med det forrige innlegget, har jeg her med erfaringer og meninger fra mennesker som på ulike måter har vært involvert i online spill- og spillmiljø.

Thorbjørn, aka Tobben (23), opplevde at etter han fikk posisjon å spill, så begynte folk å bruke merkelige strategier for at han skulle gi dem fordeler. Jenter spilte bl.a. på følelsene hans, mens gutter i enkelte tilfelle faktisk utga seg for å være jente for å gjøre det samme.

Det at man er anonym og kan gjemme seg bak et spillnick betyr at man generelt kan spille hvem man vil. Det kan selvfølgelig misbrukes. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har opplevd spillere bruker flere måneder og noen ganger år, på og for eksempel å spille jente in game for å få mer oppmerksomhet, fordeler o.l. I spill. Jeg har hørt flere ekstreme tilfeller med flere uker internett flørting over spill som ender i tragedie da hele har vært et skuespill. Sånt har også skjedd med meg, i en noe mindre skala.

Tormod, aka david93 (17) opplevde å føle seg mobbet ut av en stamme da han startet å spille. Det er flere år siden nå, og han er nå usikker på hvor ille det egentlig var. Det som gjorde det så ille for han der  og da, var at han i utgangspunktet hadde det vanskelig. Han beskriver en ond sirkel hvor han møtte kommentarer han opplevde som negative og hetsende, og reagerte med å utagere både mot dem og seg selv.

Det vert på ein måte ein slags lite samfunn på internett, og som dem fleste veit så har alle samfunn eit par idioter med. Der det finnes folk finnes det også idioter. Det er alltid ein eller anna person som føler for å skape krøll og faen, og prøver å hevde seg ved å trykke andre ned i driten. Eg gikk på ein kjempesmell i slutten av 9. klasse og i 10. og det var ikkje berre ei gang eg hadde bestemt meg for å ta livet av meg. Eine gangen endte eg til og med opp på låvegulvet med ei hagle. Så sjølv om spill har mange posetive sider så har det sjølvsagt eit par negative også.

Heldigvis gikk det bra med Tormod.  Han ble innlagt på akuttmottaket for ungdom med depressive problemer etter å ha «flerret opp litt av trynet» og har kommet seg ut av det han beskrev som en «vond dans» nå. Han gikk ut av stammen som mobbet han, og krediterer nå den nye stammen han gikk til, BOL, for at han kom seg. De var en stor hjelp, sier han. Han mener også at han kan ha oppfattet noen kommentarer gamle-stammen kom med på feil måte, men der og da var den oppfattelsen likevel virkelig for ham.

Anita, Aka Wynja (28), fortalte at hun nesten opplevde å komme i en identitetskrise etter å ha spilt mye spill. IRL hadde hun problemer med sosial angst, IG hadde hun plutselig både makt og posisjon gjennom å innta en lederrolle; Og folk hørte på hva hun hadde å si. Hun hadde heller ikke noe problem med å si det hun mente, og likte hvordan hun fikk positive tilbakemeldinger på formuleringsevne og argumentasjon. Det gjorde at hun forandret seg.

Jeg forandret meg endel i løpet av den tiden jeg spilte (nå holdt jeg på å skrive “den tiden jeg levde,”  grusomt.) Jeg følte at jeg “fikk til ting”, selv i en mer sosial setting, jeg opplevde at folk hørte på meg og ble mer vant til og trygg på alle de sosiale greiene som skjer når mange folk er samla sammen. Og jeg tror det var en av de største grunnene til at det gikk dårlig med kjæresten min etterhvert. Jeg ble en «annen person» og vi passet ikke like godt sammen lengre. Så på en måte så ødela TW forholdet mitt.

Anita fortalte at hun gjennom å innta en slik posisjon, også fikk se litt av medaljens bakside. Etter en stund som profilert TW-spiller, begynte det å dukke opp bilder henne på nettet. Folk fikk satt et ansikt og et utseende på henne. Det gjorde henne sårbar for en helt annen form for motargumenter i diskusjoner; personangrep. Hun opplevde også at enkelte diskuterte hvordan hun så ut bak ryggen hennes. Noen av dem kom også med negative bemerkninger – som hun leste.

Jeg har også opplevd at folk snakker stygt om meg, kaller meg Hitler eller hore og generelt legger ut om hvilken fæl person jeg er til både meg selv og andre. I starten kom dette som et slag i trynet. På det tidspunktet var jeg også veldig opptatt av at jeg ikke ville ha bilder meg selv tilgjengelig for spillerne rundt meg. Jeg spilte fordi jeg ville ha en flukt fra hverdagen, ikke fordi jeg ønsket å dra den med meg inn i den virtuelle verden.

Det varte likevel ikke særlig lenge før folk fant meg og begynte å poste disse bildene og diskutere dem på diverse forum.  I den senere tid har jeg valgt og «eie dette» ved å poste bildene selv – på f.eks. denne bloggen – men da dette først skjedde var det veldig vanskelig. Jeg husker jeg bl.a. måtte kontakte enkelte forum-ledere for å få dem fjernet, men ble møtt med at jeg var «en offentlig person» og at jeg ikke hadde rett til å diktere hva de postet om meg.

Det er ikke bare personangrep om kan være negativt. Et annet aspekt ved spill, som mange har vært vitne til på en eller annen måte, er alle truslene. Enkelte opplever å bli truet på livet. Thorbjørn, som jeg viste til over, er en av dem. Han opplevde bl.a. å få masse hat-mails og telefoner fra folk på spill som sa de skulle «kappe av han penisen». Noe av det samme opplevde Xano (22). Han ønsker ikke å stå frem noen IRL-navn fordi han er usikker på om det vil starte opp igjen.

De fant meg vel fordi spillet og RL ble blandet så mye, at det etterhvert ikke ble så vanskelig å koble sammen to og to. Da det startet ringe de hele natta og de meg sendte trusler på facebook om at de visste hvem jeg var, hvor jeg var og at de skulle komme og ta meg. Det var litt opp og ned på intensiteten, men perioden det sto på verst varte vel 1-2 måneder. Da fikk jeg inn trusler om både bank og drap. Jeg ble jo pissredd og det ble endel søvnløse netter…

Han har nå i ettertid angret på at han ikke anmeldte truslene til politiet, men det er likevel vanskelig å få gjennomslag for slike anmeldelser. Det hele endte i stedet for at Xano måtte gi opp spillingen. Dermed mistet han også kontakten med dem han hadde blitt venn med gjennom spillsamfunnet. Selv om spillingen tok opp altfor mye tid, så angrer han litt på at han mistet kontakten med folka den dag i dag.

Kilde: Optenetpc.com

Martin, fra Trondheim, fortalte at hans største problem med spillene han spiller, er menneskene. Han mener at majoriteten er idioter og at spillet på mange måter kommer i andre rekke, mens man må jobbe rundt andres personlige mangler. Han har også opplevd hvordan spill til dels kan gjøre han aggressiv.

Selve spillene gjør meg sjeldent sint, det er mer folkene på spillet. Jeg har egentlig ganske stor selvkontroll, men det er fort at diverse datautstyr flyr i veggen når man har idiotiske lagkamerater eller møter bugs som gjør spillet uspillelig. Jeg har også slått hull i veggen av sinne. Hvilken type spill det er har svært liten påvirkning på meg når det kommer til slikt. Det er folka. De fleste menneskene på spill er udugelige og dummere enn jeg hadde trodd noen kunne bli før jeg startet å spille. Det er sjeldent jeg møter noen på spill som er smartere enn en random elev på en barneskole. Det verste spillet er uten tvil LoL.

Martin mener at LoL, eller League of Legends, er det verste spillsamfunnet som eksisterer i dag. Han sier at ikke bare virker folka «hjernedøde», men systemet er også helt på trynet. Folk har lov å si hva de vil, og det er spillerne som bestemmer hvem som straffes og hva som er greit eller ikke. Det gjøres ved at spillerne kan stemme over hvorvidt noen skal straffes hvis en blir rapport mye. Resultatet er et community hvor man må finne seg å høre f.eks. “i fuk u mom” og “i hope u die aids” nesten daglig.

Martin legger til at det er stor forskjell på vanlige gamere og pro-gamere. Han ønsker selv å bli pro, så han kjenner til noen av de problematiske aspektene ved å ta spillingen til neste nivå.

 Svært få progamere kommer til f.eks. TG for å ha det gøy. De kommer for vise hvor gode de er til sponsorer og andre pro gamere, og for å ta penge premier. Her kommer også noe av problemet inn. En pro gamer vil f.eks. gjerne ha bindende kontrakter som tvinger dem til å spille til kontrakten er ferdig og presset og stressnivået er så høyt at de ofte tyr til narkotika.

Forskningen på baksidene ved gaming er gjerne fokusert en del på hvordan voldelige spill, skaper voldelige spillere. Nå er ikke alle forskere enige her, men det er de jo aldri. Her er noen av de negativene forskere har funnet ut om effekten av spilling:

  • Barn som spiller spill med mye vold, har mer aggressive tanker, følelser og mer aggressiv oppførsel
  • Spilling kan gjøre en mer sosialt isolert
  • Noen spill kan lære bort «feil verdier». Årsaken er at i spill blir vold, aggresjon og hevn gjerne belønnet.
  • Spill kan gjøre det vanskeligere og skille mellom den virtuelle og den virkelige verden.
  • Skoleprestasjoner kan bli negativt påvirket
  • Spill kan virke negativt på evnen til å konsentrere seg om oppgaver over tid (se her)

——– (Kilde)

Spill er kanskje en forsvarsmekanisme for de av oss som har noe å fortrenge og flykte fra. Som vi har sett i forrige innlegg, kan flukten hjelpe noen, men det er tydelig at det også kan bringe ut det verste i folk. Som Ole, aka Magic Dude (19) sa: «Spill er en arena for folk som gjemmer seg bort. Det er lett å bli veldig betatt og oppslukt.» Spørsmålet blir da om flukten fra problemene er sund, eller om den forverrer situasjonen.

10 thoughts on “Negative opplevelser ved gaming

  1. Bra skrevet 🙂
    Jeg kjenner meg igjen i det Martin skriver,ang. community på enkelte spill. Personlig spiller jeg nå og da Runescape. Spillet i seg selv har rykte på seg for å ha generelt lav avg. alder. Daglig ser du typisk områder der mange samles. At folk rager på hverandre, snakker om at de får aids av å se på deg osv. Sånn helt ut av det blå. Det er vanskelig å ha kontroll over et community på det området. Men merker selv at i enkelte miljøer på de fleste spill, finner du en stor prosentandel av slike personer.

    Anita, Glitter:
    Kjenner også til offentliggjøring av bilder. På mange måter ønsket jeg å vise hvem jeg var IRL, med de jeg følte meg ganske knyttet til. Men det resulterte normalt til at bilder ble postet til flere personer og kommentarene gikk. Jeg tror at selv om jeg hadde sett ut som pikenes Jens, hadde jeg fremdeles fått negative kommentarer om hvordan jeg så ut etc. Generelt hat for å hate. Som igjen går på community biten Martin opplever.

    Tormod: Varmer godt å høre at du har kommet ut av en vanskelig situasjon/tid. Jeg kjenner meg veldig igjen. Hvorvidt ting hadde gått både med det positive og negative, uten gaming/BOL/Elite/TW, er usikkert og vanskelig å spekulere i. Men jeg er veldig glad for at jeg valgte å starte opp igjen. Venner for livet og herlige stunder med fantastiske mennesker:) De gjør opp for alt dritt man måtte oppleve fra enkeltpersoner/grupper.

    – Tobben

  2. “”De fleste menneskene på spill er udugelige og dummere enn jeg hadde trodd noen kunne bli før jeg startet å spille. Det er sjeldent jeg møter noen på spill som er smartere enn en random elev på en barneskole. Det verste spillet er uten tvil LoL.””

    “”Martin mener at LoL, eller League of Legends, er det verste spillsamfunnet som eksisterer i dag. “”

    Lol ER det verste spillsamfunnet som eksisterer i dag (også verdens største btw).
    Men noe sier meg at Martin ikke bidrar til å roe gemyttene 😛

  3. @Hansemann. Har gitt opp å snakke med dem. Holder bare kjeft og gjør jobben til alle slik at vi vinner. Det å roe dem ned er umulig, de er for dumme til å høre på fornuft.

  4. Interessant artikkel.

    Noe jeg syns er artig er måten det framstilles på som at det er negative ting ved nettspill… Men skylden ligger alltid på noen andre. Det er “oss”, som er de snille og aldri ville funnet på å gjøre noe negativt, og så er det alle de andre. Som skjeller oss ut, utnytter oss, baksnakker oss og generelt sett er mentalt tilbakestående.

    Dette slår meg som en noe naiv framstilling. Selv om jeg må innrømme at jeg er imponert over den tilsynelatende selvinnsikten og refleksjonen av Tormod ved dette.

    Et problematisk aspekt ved slike nettspilll som TW, som jeg kjenner til et par tilfeller av, er stalkere. Eller folk som blir fullstendig besatt av noen de i utgangspunktet møter på nettet, og er hellig overbevist om at de er denne personens livs store kjærlighet. Eller noe i den duren. Av en eller annen grunn tror jeg det stort sett er gutter (jeg foretrekker å ikke kalle dem “menn”) som blir så opphengt. På nettet er det for mange en veldig lav terskel for å skrive eller gjøre ting man vanligvis ikke ville gjort, og det inkluderer nok også å stalke og å digitalt oppsøke offeret. Da en del jenter eller kvinner ikke alltid er like flinke til å være tydelige på å avvise noen (selv om jeg kjenner et herlig moteksempel!) kan dette dra ut, og tolkes som oppmuntring.

    Ellers må jeg innrømme at jeg nesten er litt skuffet over at jeg hverken har fått RL-relaterte trussler, negativ hets for bilder av meg selv eller opplevd noen traumatiske kjærlighetssorger av litt nettflørting. Men så elsker jo alle meg, så det er kanskje ikke så rart.

    1. Tenkte faktisk jeg skulle skrive neste artikkel om hvorvidt det er mulig og evnt. fordelaktig og møte sin “partner” gjennom nettspill. Litt usikker på hvordan jeg skal gå frem enda, men tror det kan bli interessant 🙂

    2. Er som regel einig i mykje det Grimlock skriver, og er myke vetigt som kjem fra den karen. Korvidt saken angår å alltid legge skylda på nåkken andre, så kan ein grunn til det være at eit par spillere er ganske unge, men det er ikkje å skyve under teppet at det er lettare å legge skylda på nåkken andre enn faktisk å gå i seg sjølv å sei “Greit, det var min feil, den tar eg på meg.” og så faktisk gå å beklage til den det angår. Da er det lettare å sei “Han er ein idiot! Forbanna dåsemikkel, er du heilt fullstendig tilbakeståande?”

      Det kan også til tider være så enkelt som at alle ikkje går godt ilag. Alle er forskjellige, alle har forskjellig bakgrunn og forskjellige “bagasje med seg i ryggsekken”. Enkelte ting eg kan skrive og sei kan vere meint som ein spøk, vennskapelig tulling eller berre å prøve å få fram eit poeng ved å overdrive litt. Mange vil kanskje skjønne ironien eller humoren i spøken, menst andre kanskje heller vil gå rett i forsvarsstilling, og ta det som eit personangrep. Vert ein person “angrepe” så er det lett å gå til motangrep. “Det beste forsvar er eit godt angrep” er det nåkka som heiter, men til tider kan det være greit å ta ein time out, ta seg ein sjokoladebolle og ein solo, og lese komentaren på nytt før ein reagerer og flyger rett i fleisen på vedkommande. Sjølv er eg vestlenning og “sjømann”, budd to år på båt og snakker gjerne der etter. Er ikkje flink å tenke over ke eg seier sjølv heller. Kjeften min har ein eigen motor, eit forbanna diseldyr på ca. 2700 turbohester, så det er sjølvsagt ikkje med på å bedre min posisjon.

      Nå vart det mykje rabling og rot her, men poenget eg vil fram til er at det er mange forskjellige grunner til at ting går i stå. Nåkken ganger er det din feil, nåkken ganger er det kanskje ikkje det. Det er ein del av spelet og det er ein del av livet, alle er forskjellige, ikkje alle går like godt i hop og alle reagerer ulikt på ting. Slik har det alltid vert og slik vil det alltid væra. Trikset, trur eg da, er å finne strategier for å handtere slike ting uten å gå rett i kjelleren og oppdage “Nei faen :O Helvette hadde visst ein skjult gang under kjelleren”. Og det er fort gjort å gjere det, og har ein person ein dårlig dag så er lunta kortare enn normalt, men da er det faktisk betre å logge av og kanskje ta seg ein time eller to på øyre, våkne oppigjen og så logge inn att 🙂

  5. Om noen forsøker og trø deg ned i søla, må du bare tråkke hardere tilbake. Til slutt er det ingen som tråkker lengere. Jeg vil også ha internettflørt. Eneste jeg har fått er bromance med andre (Tobben *host*).

    <3

  6. Morsomt hvordan denne Martin først sier alle spillerne er hjernedøde, og så klager på at de er sinte og slemme mot hverandre.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *