IMG_2770

Et innblikk i historien til «Reno», oppsummerer norsk e-sports utvikling

Renato «Reno» Mahmutagić (30) er norsk e-sports mest polariserende lederskikkelse. For med ren skjærekraft har hans personlighet delt folk rundt ham. Han startet smått, men det tok ikke lang tid før han siktet høyt. For høyt.

I 2012 startet Renato Mahmutagić selskapet eSports Norway (ESN) og blåste med det nytt liv i et ellers lite miljø. Han en overgangsfigur i kampen som ble kjempet da e-sport skulle gå fra noe ubetydelig, til noe langt større.

Det tok heller ikke lang tid før han forsøkte å ta på seg en persona som den norske e-sportens frelser. Han startet e-sportlag som eSN Inflatable Balloons, nettsider, som  Gametag, dedikert til Gaming, han samlet sammen «ildsjelder» og satte opp turneringer både on- og offline. Det var heller ikke vanskelig å se at et ellers forsømt e-sportmiljø satt pris på at noe ble gjort og at noen IMG_2712prøvde.

Selv mener Mahmutagić at han gjort store fremskritt for e-sporten i Norge. Ikke bare gjennom å starte nye prosjekter, men også ved å arbeide på en måte som folk ikke hadde vært borti tidligere. Han var hverken sjenert eller stille. Han tok ikke små skritt for å bygge seg opp over: Han stormet inn i bransjen og var forandringen han selv ville se.

Det er mange som har gjort sitt, men utviklingen hadde stått stille i en årrekke da jeg startet, så de andre hadde jo ikke fått til noe. Jeg tror nok mange av dem følte seg tråkka på når jeg kom på banen, og i ettertid ser jeg jo at jeg kanskje burde snakket mer med dem før jeg og ESN trampet inn.

I e-sport møter man nesten bare motgang

Det man fikk se tidlig, var at det er en ting Mahmutagić er god på og det er å selge og markedsføre sine prosjekter. Han brukte sin bakgrunn som grafisk designer, noen kraftige superlativ og en nytenkende grafisk finesse for å skape «hype» og engasjement – og alt han tok i, så rett og slett imponerende ut. Dessverre flasset glansen gjerne av hvis man fikk se bak fasaden, og den forseggjorte innpakningen ble derfor ofte en av hans fallgruver. For det ble vanskelig å leve opp til forventningene han selv skapte. Det førte til at han møtte den figurative veggen flere ganger.

Det har vært ekstremt stressende i perioder. I e-sport møter man jo nesten bare motgang. For min del blir det mye mangel på søvn, jeg får litt angst og jeg har våknet i kaldsvettet flere ganger, sier trettiåringen åpent.

Jeg begynner også å bli gammel, er singel og bor fremdeles delvis hos foreldrene mine. Det var ikke dette jeg så for meg da jeg utdannet meg. Jeg har flere ganger vurdert å trekke meg helt ut. Jeg har spurt meg selv hvorfor gjør jeg dette?

Mens Mahmutagić selv kjente på angst og frustrasjon, satt andre igjen med skuffelse. Selv om noe skjedde, ble aldri lovnadene helt innfridd og det skapte en kneblende mistillit i miljøet han egentlig ville drive frem og opp. På overflaten kan det derfor kanskje se ut som han feilet helt, men hans til tider omdiskuterte handlinger og avgjørelser tvang også det unge e-sportmiljøet til å vokse opp og ta debatter som ellers ikke ville sett dagens lys. Iallefall ikke i like stor skala.

Problemer mellom ESN og BX3

To av de første virkelig omtalte avgjørelsene Mahmutagić tok, omhandlet BX3 elektroniske sportsklubb. Først valgte han å diskvalifisere deres League of Legends -lag fra Sørlanet i 2013 og tok fraIMG_2706 dem 1. plassen i turneringen. Senere annonserte han at hele klubben ble utestengt fra alle ESN-turneringer etter at «akademi»-laget deres ble tatt for juks. Det resulterte i en massiv debatt hvor e-sportens skyggesider ble dratt frem og undersøkt. Samtidig satte det også et søkelys på hvordan organisasjoner opererer, hvilken effekt sosial media kan ha og hvorfor det er viktig å tenke seg om før man går ut å korsfester andre i ren affekt.

Jeg hadde mye problemer med BX3 og følte at organisasjonen jobbet mot meg og ESN. Før avgjørelsen ble tatt, spurte jeg meg selv «hvorfor skal vi bruke frivillig tid og arrangere turneringer hvor de bare skaper trøbbel?», forklarer Mahmutagić og innrømmer at han antakeligvis var for følelsesmessig involvert.

Jeg tror begge parter ble mer ryddige etterpå. Det er for eksempel ikke like mye grining fra noen av oss på Facebook. Vi ser jo at lag og spillere som har vært med en del år har blitt mer erfarne og takler det bedre når man tar avgjørelser. Nye lag og nye spillere gjør akkurat det samme som BX3 gjorde for 2 år siden, og det er vel fordi det er mye unge gutter, testosteron og for mye følelser, ler Mahmutagić.

Det var nok ikke tilfeldig at denne typen konflikter skulle boble opp offentlig på grunn av nettopp disse partene. Mahmutagić og deler av BX3 hadde nemlig forsøkt å samarbeide tidligere. I 2012 hadde de hatt en ambisiøst mål om å gå sammen for å organisere og kontrollere e-sport i Norge. Da det gikk skeis, tok det ikke lang tid før ryktene surret om hvorfor disse sterke personlighetene ikke kunne bli enige om grunnlaget for simple avtaler, men lite har blitt bekreftet. Mahmutagić selv sier han seg følte tråkket på i forhandlingene.

Følelsen av å bli tråkket på er tydeligvis en viktig ingrediens i det som har blitt en stadig eskalerende maktkamp i norsk e-sport. Denne kampen kjempes på flere fronter, men offentlig sees den oftest på sosiale medier. For Mahmutagić sin del har han opplevd å få svertende poster rettet mot hans arrangement fra store konkurrerende arrangører som SpillExpo. Han har også opplevd at både han selv og hans samarbeidspartnere blir utestengt fra store spill-grupper, som League of Legends Norway med 20,000 medlemmer, på Facebook. Mahmutagić har tidligere spekulert i om utestengelsen kom fordi flere av administratorene i denne gruppen også er medlemmer av BX3 elektroniske sportsklubb. Det er dog vanskelig å finne mer håndfaste bevis for å underbygge dette.

Alle som jobber med Gigacon har blitt bannet fra LOL Norway-gruppa. Vi har ikke fått en forklaring på hvorfor, og når noen har forsøkt å forsvare oss eller arrangementet, så blir det sensurert og slettet.

SpillExpo skrev også en negativ post om Gigacon i fjor. De kalte oss mer eller mindre svindlere fordi en av våre samarbeidspartnere trakk seg ut etter at vi hadde annonsert det. Det viser jo hvordan de opererer og hvorfor jeg ville løsrive meg fra hele arrangementet.

I tillegg til å ha en kamp med BX3, har Mahmutagić fått et kjipt forhold til SpillExpo. Også disse har han samarbeidet med tidligere. I følge ham solgte han dem på ideen om å inkludere e-sport på deres arrangement og var selv den som skulle gjennomføre dette under spillmessa. Det gjorde han i to år, og det gikk dessverre skikkelig galt. Premipengene fra SpillExpo 2013 er fremdeles ikke utbetalt, og miljøet har ikke tilgitt ham for dette. Nå sitter han igjen med et inntrykk av at arrangørene av SpillExpo har liten forståelse for hva e-sport ér og derfor ikke klarer å legge til rette for god gjennomføring.

En gjenganger i historien om Mahmutagić, ESN og senere Gigacon, har vært store forhåpninger, laber planlegging og gjennomføring etterfulgt av en massiv klagestorm med Mahmutagić i sentrum. I følge Mahmutagić har han lært mye av dette, men mest av alt har han lært at det er de som allerede har bestemt seg for å hate en er de som skriker høyest.IMG_2643

Jeg har lært at det er de som hater deg og det du driver med som snakker og uttaler seg offentlig. De som liker det du gjør er ofte bare stille. Alle som driver med e-sport vil oppdage dette og må lære hvordan de skal håndtere det. Det har jeg gjort.

Norske aktører er redde for konkurranse

E-sport er en business – og det er en såpass ny business at det finnes nok av gråsoner. Mye av maktkampen har derfor pågått i disse sonene, og der er det egentlig bare er etikken til individene med beslutningskraft som styrer hvor langt en strikk kan strekkes. For Mahmutagić betydde det at han allerede tidlig i sin karriere fikk kjenne hvordan enkelte mennesker kan gå langt for å sikre sin egen posisjon. Flere ganger har folk i bransjen kontaktet hans samarbeidspartnere og sponsorer for å advare dem mot å samarbeide med ham.

Han tror årsaken til dette er at vi i Norge har for mange «små konger som sitter på hver sin haug og føler seg berettiget til sin del av bransjen.» Det fører til at de ikke bare saboterer ham, men de saboterer også seg selv og bransjen generelt. Det får hele miljøet til å virke barnslig og lite gjennomtenkt.

Jeg tror disse «kongene» føler de mister noe ved at andre kommer på markedet og jeg tror det skader bransjen i Norge mer enn noe annet. Det går ikke bare utover meg, det går også ut over andre.

Jeg fikk blant annet høre av en av de største aktørene innen e-sport at de ikke ville satse på Norge fordi bransjen i her i landet virket som en gigantisk hobbyvirksomhet. Det er noe alle bør ta til seg og tenke over før de slenger med leppa.

Slike opplevelser har blant annet ført til at han i dag er langt mer forsiktig og nærmest umåtelig glatt-tunget. Sammenlignet med tidligere, er han langt mer forsiktig når han uttaler seg og han går lett inn i et modus hvor han nærmest cosplayer en politiker. I følge han selv måtte han endre sin væremåte fordi bransjen har arbeider i har svelget han hel, og spyttet han ut igjen, for mange ganger. For da han siktet høyt, falt han hardt – gang på gang. Og på grunn av dette er han nå i stand til å være intrigant med de beste av dem.

Jeg kom faktisk til et punkt hvor jeg følte livet var over. Det var kanskje overdramatisk av meg, men det føltes slik fordi jeg har gitt alt og ofret alt jeg har, og takken har vært mer motgang.

Jeg er en veldig emosjonell person og det er nok grunnen til at jeg har håndtert ting dårlig. 99% av de som har forsøkt å sabotere meg, har jeg også fått navngitt og for noen år siden hadde jeg nok navngitt dem nå. Men jeg har lært og jeg tror det ville skadet mer enn vi hadde tjent på det. De som sa at e-sport i Norge er en hobbyvirksomhet hadde vel kalt oss en dyrepark da.

IMG_2769

Å være alene på toppen

I likhet med mange før han, har Mahmutagić også fått kjenne at ingen – uansett hvor briljante de er – kan gjøre alt alene. Man må ha støttespillere rundt seg og jo større et prosjekt ér, desto viktigere er det å ha egenskapen til å delegere oppgaver. Mahmutagić har slitt med dette siden han begynte med norsk e-sport. Det innrømmer han også selv. Mye av grunnen til at hans hjertebarn Gigacon floppet i 2014, kan spores tilbake til dette. Dessverre kan det også se ut til at gründeren ikke hadde lært like mye av sine tidligere arrangement som han kanskje trodde.

Trenden rundt Mahmutagić har nemlig vært at han står som leder, ene og alene på toppen, med et knippe mennesker under seg. Spøkefullt refererte han tidligere til disse som sine «mindless minions». Målet var at han skulle ha kontroll på alt, mens hans mindless minions gjør som de blir fortalt. Dette kan nok også fungere i tilfeller hvor det er små-arrangement som skal organiseres, men hvis det er noe historien har lært oss; så er det at det fungerer ikke når man skalerer opp.

Jeg skulle være konge på haugen over alle og gjøre alt alene. Jeg tror jeg jobbet slik fordi jeg ikke klarte å stole på dem rundt meg, jeg følte ikke de forsto min visjon. Men jeg kjente også hvor hardt det kan være å stå alene.

Det var tydelig at han hadde planlagt Gigacon prosjektet lenge, og han var absolutt villig til å ofre alt han hadde, og bruke alt han hadde lært, for at det skulle fungere. I markedsføringen av Gigacon, slo Mahmutagić like kraftig på stortromma som tidligere. En stund så det til og med ut til at miljøet var villige til å glemme de tidligere feilene han hadde gjort. Selv kritikerne inn så at det ikke var noe i veien med konseptet. Det var visjonærens gjennomføringevne og bakkekontakt det ble stilt spørsmålstegn ved.

Den tydelige visjonen for Gigacon, gjorde det også vanskelig for andre lederfigurer å samarbeide med Mahmutagić. En konsekvens av å ha en såpass klar plan, som bare du har kontroll på, er at andre sliter med å kjenne tilhørighet til prosjektet. Det blir også uforutsigbart og vanskelig å planlegge.

Jeg har lært at det går ikke an å arrangere store ting på den måten. Men jeg tror også at sakene folk lagde, oppstyret som ble skapt og ryktene som ble satt ut, gjorde at vi fikk færre besøkende. Det var jo selvfølgelig også vår mangel på erfaring og litt for mye vann over hodet.

Hvem fikk skylda for Gigacon 2014?

Når skylden skulle plasseres i etterkant av Gigacon 2014, og det stormet som verst, ble det klart at Mahmutagić måtte ta noen valg. Samtlige i ledergruppen valgte å trekke seg ut, noen med en gang, andre senere. Samtidig begynte det å komme frem at Mahmutagić selv hadde missledet styret og blant annet pyntet på tallene knyttet til billettsalget. Han mente også at de forsøkte å presse han ut. Hans samarbeidspartnere ser nok dette noe annerledes. Mens Mahmutagić mener han måtte ta støyten offentlig, har de ved gjentatte anledninger understreket at det var de fire andre styremedlemmene som reddet karrieren hans. Det var nemlig deres arbeid og økonomiske bistand som gjorde at premiepengene for Gigacon 2014 ble utbetalt.

Da Gigacon gikk konkurs hadde jeg en skikkelig tung periode. Alt gikk til helvette og hele skipet holdt på å synke, samtidig forlot alle meg og jeg sto der alene. Den dagen jeg sto i tingretten, uten en sjel ved min side, ble en enorm realitetsjekk. Jeg brukte over to måneder på å komme over det.

På et punkt forsøkte de andre i styret også ta bort kontrollen min. De foreslo at jeg skulle trekke meg som daglig leder og styreleder, og bare ha en liten rolle. Da følte jeg at de forsøkte å ta alt det gode, mens jeg bare måtte stå offentlig å ta hele støyten.

I dag anser Mahmutagić sine venner og støttespillere som drivkraften bak hans eget engasjement. Det er på grunn av dem at han har kommet seg gjennom de tunge periodene og valgt å rededikere seg til e-sportens progresjon. Samtidig understreker han at han har valgt å eie å sin historie ovenfor potensielle samarbeidspartnere og sponsorer, i stedet for å løpe fra den.

«Sinnsforvirring Syndrom»

Den konservative kommentatoren Charles Krauthammer introduserte begrepet «Bush Sinnsforvirring Syndrom». Det ble brukt for å beskrive hvordan normale folk gradvis utviklet et merkelig reaksjonsmønster etter å ha hatt George W. Bush som president i snart fire år. Mistilliten de følte ovenfor den karismatiske presidenten, gle nesten over i paranoia. Det var altså en stor gruppe mennesker som ikke bare mislikte Bush. De mislikte han til en irrasjonell og kanskje sinnsforvirrende grad.

Det blir kanskje for drøyt å stemple motstanderne til Renato Mahmutagić med diagnosen «sinnsforvirring syndrom», men det er ingen tvil om at han vekker sterke følelser i menneskene rundt seg. Det ser man ekstra tydelig dersom man spør folk som har trukket seg ut av samarbeid med ham, eller leser kommentarfeltene i saker om ham. Kanskje det er personligheten hans som tramper på andres mindreverdighetskomplekser og setter dem i «fight»-modus, slik han implisitt skildrer det i sine svar. Kanskje det er kultur-krasj, eller mangel på samarbeidsevne, eller kanskje han har skuffet miljøet litt for mange ganger.

Uavhengig av hvordan man velger å tolke reaksjonene Mahmutagić åpenbart vekker hos sine medarbeidere og motstandere, så er det umulig å nekte for at vi faktisk lever på et kollektivt rykte her i Norge. For e-sport har lenge stått stille i en tid med enkel applaus, åpenbare djevler og refleksiv lojalitet. De siste årene har vi stått i voksesmertene sammen. Vi har sett arrangører slå på stortromma, vi har sett miljøet jekke hverandre ned og vi har kjent hvordan opp- og nedturene kan skape både enorme gleder og lammende skuffelser. Per i dag er begrepet uforutsigbarhet så uutslettelig festet til hele bransjen at vi snart må innse at ingen kan senke andres ende av båten, og fremdeles holde sin egen på stø kurs fremover.

15 thoughts on “Et innblikk i historien til «Reno», oppsummerer norsk e-sports utvikling

  1. Veldig bra skrevet! Jeg er nå ganske ny til dette her med e-sport i Norge, men jeg føler Renato faktisk prøver å få gjort noe, han prøver faktisk å få til noe men gjentatte ganger vært uheldig… men er det heller ikke bedre å hjelpe han få til ting slikt at e-sporten vokser enn å kun klage på alt han gjør? Jeg føler vi er i et stadie der vi bør alle hjelpe hverandre, vi bør få fram e-sporten i Norge, slikt at vi (Norge) kan faktisk bli sett på som verdifulle resurser for utenlandske aktører.

  2. Begynner å bli lei av at, vi som prøvde å redde potensialet til Gigacon blir svartmalt. Vi ble enige om at hver enkelt av oss skulle gjøre det vi var gode på. Selvinnsikt er en verdifull egenskap. Du foreslo selv et bytte i dagligleder og/eller styreleder…

  3. Som en av de som var del i det tidlige eSport miljøet i Norge så vil jeg si at dette er veldig interessant lesing.
    Som det blir skrevet her, det virker jo absolutt som om Renato prøvde så godt han kunne, og han fikk i gang noe som lenge var omtrent ikke-eksisterende i Norge, nemlig eSport.

    Joda, ting gikk ikke helt som det skulle, og ting som ikke burde vært gjort og sagt skjedde, men det er sånt som skjer. Selv om ting forsatt ikke er helt greit, penger ikke er betalt, og ting ikke gikk helt som det skulle, så vil jeg forsatt påstå at Renato kan regnes som en av de store innenfor norsk eSport.

    Til sist så kom det tross alt mer positiv enn negativt ut av hans ambisjoner og tanker.
    Vi er alle mennesker, vi gjør alle feil.

  4. Jeg har jobbet med Reno i flere år, både i ESN og i Gigacon. Jeg bor for øyeblikket i Seoul, Sør-Korea som regnes som esportens hjemland. Jeg har vært på OGN flere ganger i forhold til både LOL og SC2. Det som slår meg er at dersom vi ønsker å utvikle esport i Norge mot ett internasjonalt nivå så trenger vi en organisasjon som står over diverse team/klubber og objektivt bestemmer hvordan ting skal gjøres. I Korea så har de KESPA til å gjøre dette, og det er en slik organisasjon vi trenger i Norge for å bli tatt seriøse. Både OGN og KESPA er uavhengige organisasjoner som ikke har noen tilknytting til spesifikke lag. Slik jeg ser det så trenger vi ildsjeler som Reno som pusher fremover og fjerner hobbystempelet fra esports. Han har prøvd å få folk til å forstå at esport på høyt nivå dreier seg ikke om personlige følelser eller ønsker. I Norge så bruker vi store ord om esport, men det er vi som ikke er villige til å ofre hobbystempelet for å ta det ett skritt videre. Så klart så kunne Reno ha gjort ting annerledes og kommunisert bedre med folk i esportsmiljøet. Men han er faktisk den eneste som er villig til å ofre alt for esporten i seg selv. Dersom vi ønsker utvikling i Norge så må vi legge lag/klubber og personlige følelser til side og begynne å virkelig innse hvordan ting fungerer på ett internasjonalt nivå. Esport er ikke en hobby, og dersom vi ønsker å bli tatt som seriøse så er det på høy tid at vi begynner å oppføre oss deretter.

  5. Gigacon 2014 og 2015 deltager i League Of Legends turneringene samt kommentator for noen kamper på Gigacon 2014.
    Tenkte noen kunne være interessert i meninger fra en annen vinkel enn de som er kommet frem så langt.
    Annet en deltager på begge Gigacon LANene, og som en on the go caster i en ESN event, er all min viten om Reno basert på hva jeg har hørt og lest, så skal fokusere kommentaren på det jeg selv har opplevd og lagt merke til.

    Som det er tatt frem er ikke Reno en person som er redd for å satse litt, det har han bevist gang på gang med alle sine initiativer og arrangementer. Han har gode ideer, og tørr og gi liv til dem. Dessverre virker det som når ideene har kommet til liv, og blitt en realitet er han ikke like flink til å opprettholde og utvikle dem videre.

    Fra min egen opplevelse virker Reno litt som en makt gal person, han vil sitte på makta, være lederen, styre skipe, ha full kontroll, men vil helst ikke gjøre noen ting selv om han oppnår dette. Ønske om makt for å ha makt, ikke for å kunne bruke den til det som kreves av en som sitter på den.

    På grunn av dette ender vi opp med situasjoner som begge Gigacon arrangementene, hvor de fleste frivillige jobber livet av seg, og holder liv i hele opplegget, mens Reno selv går rundt som kongen av verden, å nyter synet av sitt herredømme. Begge gangene Gigacon har blitt arrangert har det endt i fiasko, på alle mulige tenkelige måter, og det er helt tydelig for de aller fleste at de blir det fra dag en. Dette er noe Reno virker helt upåvirket av, og ser ikke ut til å ikke ville få noe skitt på hendene for å fikse i det som trengs fikses.

    Har kanskje blitt en meget aggressiv og negativ kommentar, men er bare tanker som er gjort utifra mine interaksjoner med Reno. Det betyr ikke at han burde hoppe helt av Norsk Esport toget, han har gode ideer, og han får liv til dem, men han burde ha HELT andre roller til alt som kommer etter fødselen til hva det nå enn er. Reno har muligens hatt en veldig stor påvirkning på utvikling i Norsk Esport, men han har også ført til veldig store mengder misnøye og drama innad i Esport samfunnet i Norge.

    Er forøvrig enig med Elin om at vi trenger en KESPA lignende organisasjon.

  6. Beklager Renato, men her tror jeg kanskje du må gå litt i deg selv. Jeg har på mange måter respekt for hva du har fått til, men ikke hvordan du har gjort det. En ting som samtlige lesere på merke seg er at for hver eneste forklaring her så er det en også en unnskyldning, en utenforstående faktor som vinkles til at det er en primærfaktor.

    Som jeg har sagt ufattelig mange ganger, men som du trolig ikke har hørt Reno. Det norske e-sport miljøet, som helhet, var ALDRI redd for å gi bort markedsandeler til deg. Etter at de så hvordan du arbeidet så var de redd for at dine prosjekter skulle ødelegge for e-sporten i Norge, ikke bygge den opp. Naturligvis er vi ikke i nærheten av å ha hele bildet, og det er ganske sikkert mer til det. Men, når historikken er at de som er innvolvert vil ut, vi hører om ekstremt missfornøyde sponsorer, partnere som lider økonomisk som følge av samarbeidet, partnere med historikk som konkursryttere, missbruk av makt både sportslig, personlig, økonomisk og intensjonellt så er det IKKE rart at miljøet starter å motarbeide deg.

    Når du selv sier at sponsorer så på norsk e-sport som hobbyvirksomhet så er det en million ganger bedre enn norsk e-sport som driver konkursrytteri og misslighold av avtaler. Det du i oppstarten har oppfattet som “hobbyvirksomhet” har fra miljøet sin side vært en åpenbar klarhet på at det er veldig viktig å være ryddig og korrekt, bygge sten på sten, utelukkende fordi vi VET at det enda ikke er stor aksept for e-sport, mange er uvitende til hva dette er og den norske kulturen bruker tid på å inkludere denne type ting.

    Jeg personlig var lenge veldig usikker på om du var for naiv til å se hva du gjorde, eller om du så det og bare ga blaffen. Jeg er fremdeles ikke sikker, men det er egentlig irrelevant fordi resultatet er det samme om det fortsetter i samme spor: Sponsorer som er usikkre på å være delaktige i e-sport (ref altibox og tv2 etter altiboxligaen), og som brenner seg på e-sport pga din effektive markedsføringskampanje, spillere og klubber som ikke har tiltro til dine organisasjoner og til slutt potensielt dårlig rekruttering til miljøet som følge av medie-styret ifm dette.

    Når alt dette er sagt Reno, så tror jeg genuint på ditt ønske om å jobbe for at miljøet skal vokse. Jeg føler at jeg personlig har aldri angrepet deg på noen måte, men at det må være lov å stille kritiske spørsmål og kritkk det er hold i. Dersom du vil ha noen rundt deg som faktisk stiller krav og kritiske spørsmål så må du bare ta kontakt og jeg lover å gjøre nettop det i den grad jeg kan.

  7. Problemet til Renato er at han stiller seg i roller han selv ikke behersker eller har erfaring med å jobbe som.

    Som forklart av personer før meg så er han en person som ønsker å sitte på toppen av det hele. Ha kontroll i alle aspekter av arrangementet og passe på at hans visjon blir fremmet og gjort. Han greier ikke gi ansvaret over til en person som fremmer hans visjon på hans vegne. Om det er fordi han ikke greier stole på en tredjepart eller om han tror han greier gjøre det bedre er for meg uvisst.

    Dette ser du tydelig hvis du jobber med han. Han vill nærmest fungere som “teamsjefen” og være den alle mellomledere forholder seg til. På GC14 var dette til en viss grad forhindret men det ble veldig synlig under GC15. Et godt eksempel her er hvordan LoL turnerningsansvarlig rapporterer direkte til Renato.

    Reno er en fantastisk grafisk designer og er forbanna god til å prate for seg og drive markedsføring (sett bort ifra at det til en viss grad ikke stemmer med virkelighete). Hadde han holdt seg utelukkende til disse tingene hadde han kommet mye lengre enn det han gjør nå. Hadde han bare greid å gi fra seg ansvar og la personer med erfaring og kompetanse fremme hans visjon på en realistisk måte. Men den gang ei.

    Dessverre setter han seg selv over selve arrangementet. Hans skjebne og jobb er viktigere enn selve arrangementet. Om dette er negativt eller positivt får gå til hver enkelt. Men en ting blir uansett sikkert; Arrangementet vill bli nedprioritert for hans egoisme og personlige mål.

    Jeg er veldig sikker på at Reno ønsker at Gigacon skal være synonymt med hans navn “når” det blir stort.

  8. Artikkelen fremgår som en “This is my side of the story”-feature hvor jeg hadde forventet at godeste. Renato skulle legge kortene på bordet, søke tilgivelse på de punkter og steder dette er relevant, vise til de faktiske feil som er gjort og kanskje gi en pekepinne på at etter alle disse forsøkene burde gi et svar på at det er på tide å gjøre det man kan, er god på – altså lede arrangementer. Mahmutgamic er en kreativ mann, markedsfører sine prosjekter til tider med en hyklerisk og løgnaktig stil, samt gjør seg ikke ferdig med et prosjekt før neste skal startes. Som Grøterud skriver lengre opp her; Det er bedre med et hobbystempel enn en industri som er gjennomsyret med konkursrytteri og bakpersoner som forlater skipet så fort det viser antydning til å trekke vann. Jeg ønsker deg lykke til i fremtiden, og ser frem til de premier fra tidligere SpillExpo som folk fortsatt venter på.

    / Jonas Kleveland
    LoL-deltager SpillExpo 2013

  9. “Han en overgangsfigur i kampen som ble kjempet da e-sport skulle gå fra noe ubetydelig, til noe langt større.”

    Riiiight. E-sports has been something meaningful in norway back when players weren’t that fucking greedy.

  10. Følte jeg måtte skrive litt her.
    Hadde “gleden” å jobbe med Renato på Gigacon 2014.
    Denne saken kan jeg sikkert skrive 20 sider om, men er ikke derfor jeg legger igjen en kommentar her.

    Renato er kanskje mye rart, men føler man burde være mere konkret på hva han har gjort.
    Ønsker derfor å kommentere på følgende:

    Nicholas Korsgård:
    “Fra min egen opplevelse virker Reno litt som en makt gal person, han vil sitte på makta, være lederen, styre skipe, ha full kontroll, men vil helst ikke gjøre noen ting selv om han oppnår dette. Ønske om makt for å ha makt, ikke for å kunne bruke den til det som kreves av en som sitter på den.”
    Vet ikke helt hvor du henter denne erfaringen fra, men av egen erfaring som er ikke Renato en person som søker makt.
    Han har (hadde?) derimot et problem med å stole på andre. Igjen dette med å deligere arbeid.

    “…..mens Reno selv går rundt som kongen av verden, å nyter synet av sitt herredømme.”
    Igjen, ref deligering; han jobber mye mere enn hva han selv fysisk og psykisk klarer.
    Dette er jo selfølgelig ikke en unskyldning, men føler det fortsatt burde være med.
    Men han skal ikke ha på seg at han vandrer rundt på tronen sin.

    Forøvrig til deg som bruker navnet “S”.
    Man kan ikke ta din kommetar seriøst om du ikke engang tør å bruke ditt eget navn.
    Du legger det fram som om du var Crew om Gigacon14 og 15.
    Men hvordan kan jeg (og de andre) stole på dette?

    Så for å avslutte, en regel som er enkel å følge.
    Man kan ikke gjennomføre et arrangement uten de frivillig.
    Derimot uten ledergruppen kan det fortsatt gjennomføres.

    Gigacon “minion”…

  11. Renato er en skurk. Så enkelt er det. Det oser uærlighet fra han. Han har sendt norsk e-sport tilbake flere 10 år.

  12. Det er fint med ildskjeler som er ambisiøse og prøver å arrangere turneringer og eventer. Problemene oppstår når ildsjelene ikke tar imot noe som helst kritikk eller veiledning. Desverre har vi ikke noe kontrollorgan som kan slå ned på slike ting.

    Bare henviser til OsloLan 2004 hvor det fremdeles er usikkerheter om førstepremien i CS noensinne ble utbetalt (1kg gull).

    Man trenger standhaftige og solide organisasjoner som vet hva de holder på med.

  13. * Meget omdiskutert og utradisjonell avgjørelse å diskvalifisere BX3 på SØRLANET.
    * Utestående premiepenger fra Spillexpo
    * Ekstrem markedsføring frem mot første utgave av Gigacon (Tall vi aldri hadde sett maken til)
    * Konkurs med 1.1 mill I underskudd (Kilde: http://gamermag.no/selskapet-bak-gigacon-konkurs-etter-milliongjeld/ ) Beklager “snik-reklame”

    Oppfølgeren av Gigacon var vel ikke helt perfekt den heller. Men poenget er at dette er tilfeller med helt egne unike historier med en fellesnevner I negativt fokus. Ellers anbefaler jeg at alle leser Andreas Grøterud sin kommentar.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *