Jeg var på Gamescom

Gamescom. I’ve been there. Og merkelig nok er “alle” sykt nysgjerrige på hvordan det var. Jeg kan egentlig oppsummere det ganske enkelt: FOLKSOMT!

Jeg har flere bilder som viser ganske greit akkurat hvor folksomt det var, så jeg skal vise dere en håndfull av dem. For å si det slik da. Jeg har jo et ørlite problem med tålmodighet og at jeg får litt vondt inni meg når ting tar for lang tid. Det er ikke en positiv ting ifht Gamesscom. Jeg følte jeg måtte krige mot min indre rager med jevne mellomrom. (speaking of raging: så du streamen til Dyrus når Regi fikk ham til å eksplodere?)

OK, så her er noen bilder for å teste tålmodigheten din:

Det er ikke sikkert du ser det på bildet over, men det er faktisk kø bak denne køen. Og dette er bare køen for å komme til denne køen:

U SEE THE PROBLEM?

Du er kanskje observant og merker at fordi jeg tar disse bildene, så er jeg ikke i køen. :O:O Vel – jeg var lucky bastard enough til å ha pressepass. Jeg tror jeg hadde fått et enda større sammenbrudd jeg måtte stille meg i kø. I stedet gikk jeg forbi køen. Og strødde salt i såret når jeg var sykt slem som tok bilde foran dem. Med påklistret glis. Sorry ass. Jeg er teit:

Når det er sagt, så reddet ikke pressepasset meg fra køene innendørs. Jeg måtte stå i køer for å komme til køer der, som alle andre. Jeg var heldgivis ikke en av dem som skulle teste nye spill, så jeg måtte ikke finne meg i 4 timers (!!) køer for å ta på et spill. Jeg var der for å se LoL. Ikke at det var lite folksomt i LoL området altså, men still. Kunne hvertfall gjøre et forsøk på å bevege meg der. Det fungerte til og med noen ganger.

Dette er forresten køen til rulletrappa:

Jeg spiste forresten utelukkende på McDo i Tyskland. Jeg vet er usunt og slikt, men etter at jeg forsøkte meg på maten i business loungen første dagen ble jeg skremt. Den så nemlig slik ut:

Jeg opplevde forsåvidt mye annet også mens jeg var i Tyskland. Jeg fikk f.eks. oppleve hvor stort LoL er som eSport. Ta EG f.eks. De hadde fans over alt og kunne nærmest ikke bevege seg utenfor sceneområdet uten å bli overfalt. Det var også gøy å se hvor mange som fulgte med på gamene live. Og hvor mye engasjement et spill kan skape.

Kort oppsummert: Det er sliiiiitsomt på Gamescom. Beina mine er fremdeles litt døde liksom. Og jeg har gått inn i no-moving-mode siden jeg returnerte til Norge. Og jada jeg er et posterchild for i-landsproblemer nå. Men som Dyrus sa: “STFU. I contribute.”

Når det er sagt var Gamescom en kjempefin opplevelse. Jeg vil absolutt tilbake igjen neste år. Men neste år skal jeg ta noen forhåndsregler og utnytte min nye kunnskap.

 “Getting invaded by Glitter. Glitter all across the stadium.” – RiotCasters 2013

Hva synes dere forresten om at EG ikke kommer med i Worlds?

Tror de scenene etter at de ble slått ut er noe av det mest ambivalente jeg har sett å lenge. Gledetårer og verdener som raser sammen om hverandre. The feels. For å si det slik: Tear = stacked.

Read More

Celleprøve og kreftfare

For noen uker siden overdelte jeg litt på bloggen. Da fortalte jeg nemlig om at jeg hadde vært til legen å gjennomført tidenes kleineste underlivsundersøkelse. Det er sånt man får brev om når man blir halvveis til 50. I dag fikk jeg en telefon fra legen med svar på celleprøven.

For dem av dere som har hatt denne formen for undersøkelse tidligere, så ringer det kanskje en bjelle nå. Du fikk kanskje ikke telefon fra legen og lurer på hvorfor jeg gjorde det. Det er ikke fordi min legen er overivrig og sykt god på personlig oppfølging. Det er fordi de fant noe galt.

Personlig hadde jeg ikke planlagt å huske på at jeg hadde fått det brevet. Jeg hadde vel egentlig bare tenkt å late som det ikke hadde kommet og utsette slike pinlige undersøkelser helt til jeg ble tvunget av noen. Eller til jeg ble gravid. Men så ble jeg overtalt av min venninne, Camilla, til å faktisk gjennomføre undersøkelsen. Det var viktig sa hun. Hun kjente flere som hadde hatt cyster og diverse andre ting galt – og det var kommet frem som følger av en slik undersøkelse. De hadde ikke visst om det hvis ikke.

Nå viser det seg altså at jeg er endel av denne statistikken. Jeg er enda ei norsk jente som har cellefeil og står i fare for å utvikle livorhalskreft. Eller som enda ei som har det. Det er hvertfall slik jeg forsto de på legen da hun ringte. Helt ærlig så husker jeg ikke hele samtalen. Jeg ble altfor opptatt av å reagere på rikig måte og ikke freake ut.

Jeg vet heller ikke helt hva som vil skje fremover. Jeg vet bare at jeg skal til ny undersøkelse på sykehuset og at jeg får brev i posten med innkalling til spesialist derfra snart. Det var heller ikke sikkert at det var kreft. Om ikke annet så bør jeg kanskje være taknemlig for at det norske systemet er som det èr, og at forebygging er såpass vektlagt i Norge i dag. Selv om det er litt skummelt, så kanskje det redder mitt liv?

Jeg vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget. Jeg kjente bare et behov for å bearbeide det hele ved å skrive om opplevelsen. Jeg føler også litt for å oppfordre andre jenter til å bite tennene sammen og gjennomføre celleprøve hos legen sin. Det første jeg gjorde etter jeg hadde fått telefonen var å ringe min søster og be henne bestille time. Det gjorde hun. Det bør du også.

I mellomtiden prøver jeg å trøste meg med sitatet på bildet:

 

Read More

Questiontime and stream

Idag har jeg tatt nerdetilværelsen enda et hakk lengre. Jeg har registrert meg på twitch og streamet mens jeg surrer rundt og mens jeg spiller lol med andre folk. Litt på engelsk og litt på norsk. Når sant ska sies, så streamer jeg mens jeg skriver dette innlegget. Så det så.

Jeg tenkte at jeg skulle åpne for spørsmål igjen, så dette innlegget vil brukes til det. Hvis det er ønskelig, så kan jeg naturligvis svare på spørsmålene på stream også. Det er opp til dere.

Her er et random bilde av, sånn at jeg har noe å gjøre til featured image. Spennende opplegg altså.

 

 

 

 

 

 

Lurer du på noe? Om meg, bloggen eller annet?

Read More

League of legends – hva har du gjort med livet mitt?

Jeg skammer meg nesten for å si det, men League of Legends har tatt over hele fritiden min. Etter at jeg leverte bachelor-oppgave, skaffet meg billappen og gjennomførte tidenes kleineste underlivsundersøkelse hos legen (kremt, overshare?), satt jeg nemlig igjen med særdeles lite å ta meg til. Jeg har ikke jobb, jeg har ikke bil – og jeg har ikke mer å studere. Jeg har ferie.

Også fant jeg Lux, Morgana, Ahri og Akali… Eller de fant meg. Jeg er ikke sikker. Nå har de hvertfall skinns og jeg er level 30 med ranked team, som en proper nerd. Dessuten har jeg om lag 60 folk på vennelista og 80% av dem er sykt fascinert av at jeg er jente. I gaming-verden viser det seg i større og større grad at det er særdeles kult. Det er nesten en prestasjon i seg selv.

Spørsmålene jeg får mest om League og legends er ganske lett å besvare. Så det skal jeg gjøre.

  • Hvilke champions foretrekker du å spille?

Jeg liker vel mest Ahri fortiden. Jeg liker hennes ultimate og jeg liker feelingen. Det er vanskelig å forklare, men hun passer godt til min spillestil. Jeg liker også Lux veldig godt. Det var jo min first luuuuv og hun som presenterte meg for spillet. Pluss: Laser. Det er elskbart.

Hvis jeg spiller support pleier jeg veksle mellom Leona, Morgana og Karma. (Ja, god damn it – noen spiller karma. Seriøst.)

  • Hvilke champions hater du mest?
jeg oppdager blitz på loading-screen. Sadface.

Det er en champion som får meg til å skrike på mic med en gang jeg ser han etter blind pick. Det er også en champion jeg krever bannet ved draft pick. MOTHEREFFING BLITZCRANK. Jeg hater han så intenst. Jeg får ikke sagt det nok. Dessuten dør jeg litt inni meg når jeg ser hans gulebokseselv. Jeg husker ikke hvem i loren som skal ha funnet opp blitz, men fuck han også. Dø begge to.

Det er sånn at jeg nesten ler hånlig hvis jeg skal spille mid i stedet for support, fordi da vet jeg at han ikke er mitt problem. Og det er fint. Det er awesome. På samme tid vet jeg at han sikkert kommer luskende og finner min squishy-champ fra en busk mid også. Forbanna Bliz. Arrrh.

Jeg hater også når det andre laget har en teemo, men det kan jeg leve med. Det er bare så sykt annoying med de forbanna soppene. Fiende-Amumu er også rimelig kjipt.

  • Hvilke lanes spiller du?

Jeg spiller stortsett utelukkende mid eller support. Det er fordi det er der mine favoritt-champs passer inn. Jeg har prøvd meg på andre roller også, men som jungle-Akali døde jeg f.eks. til minions, så eh. Jeg la den karrieren litt på hylla. Jeg er overbevist om at Akali kan være en god jungler da, jeg kan bare ikke ha ansvaret for å fikse det. For det er jeg tydeligvis ikke i stand til.

  • Hva hater du med spillet?

Jeg hater randoms. Hvis jeg ikke får til et party of five, så vet jeg at det neste gamet blir pain. Det er alltid randoms som rager og skriver «report our jungler» i all-chat. Det er alltid randoms som instalock’er mid champs og tvinger meg til å gå top-Ahri for å towerhugge mot Fuckings Darius. Det er alltid randoms som kjefter på supporten selv om de har whinet seg til å spille ADC. Dessuten er det aldri en god ting å ofre seg for randoms og gi dem rollen de vil ha og ta support selv. Da klikker de bare på deg når de failer.

Han her sier det ganske bra:

SÅ kort sagt: Åååårh… FU Randoms. Det er en grunn til at ingen er vennene deres og dere blir tvunget på et premade-team. Ingen liker ragers, ingen liker instalockers eller «mid or afk»-kids. Det er heller ingen gode spillere som faktisk tror det hjelper å whine i all-chat. Det hjelper bare motstanderne og gjør slik at laget ditt ikke vil hjelpe deg. Noen ganger får de faktisk lyst til å tape.

Btw. Legg merke til hvor sykt mange awesome uttrykk jeg har lært meg på så kort tid. Jeg er pro.

Det er forresten vår. Atsjo.

Noe annet du lurer på om League of legends? Jeg lover å svare altså.

Read More

Reinkarnasjon som winosaurus. Hater når det skjer.

Dette er en sånn dag som ikke kan beskrives på en god måte med ord. Det må illustrasjonsbilder til.

I går tok jeg meg nemlig en pause fra gaming og hadde Camilla på vinfintbesøk. Hun kom helt fra Stavanger og vi bare… instagrammet hvor lekre vi ble utover kvelden. Jeg ser jo at jeg har forsøkt å gjenopplive winosaurusen i meg selv. Tror det resulterte i en midlertidig reinkarnasjon også altså. Hater når det skjedde dagen før.

Camilla har forresten krøllet håret mitt.

Da vi våknet i dag var det varmt og vi trengte fòr. Så jeg heiv i meg en red bull og disket opp med noe pannestekte treostsmørbrød, egg og bacon. Fettholdig mat er det beste i verden. Jealous?

Når er Camilla dratt, så jeg fikk en sjanse til å studere hvor herpa jeg ser ut. Så, hvis du trenger å vise noen kids et advarsel-mot-alkohol-bilde, så er dette en god start:

Jeg føler meg crap. Og ikke crap. På samme tid. Tror det er baconet som har skapt en slags illusjon om at jeg egentlig har det ok ved å veie opp for fyllesyke. Det er jo bare etter fylla at så feit mat er helt ok og ikke gir meg dårlig samvittighet. Og det er awesome. Dessuten vet jeg at nå kan jeg snart game igjen. Det er ikke dumt!

Hvis du ikke har fått det med deg er det LoL det går i for tiden. Jeg startet for 9 dager siden og gamer primærtsett som Lux og/eller Morgana. Men det er bare å hive seg med (EU:West) og joine mitt lag på veien mot verdensherredømme. Jeg har forresten allerede klart å bli opphengt nok til å lese guids og se youtube-filmer hvor det games LoL. Føler jeg burde ha litt dårig følelse mht den plutselig dedikasjonen jeg viser. Kremt. Får skjerpe meg en annen dag.

Spiller du LOL? Er du fyllesyk i dag?

Read More

TG er i gang – her er litt av det jeg har gjort under åpningsdagen!

Nå er det ikke lenge til jeg skal legge meg for å forsøke og få noen timer med søvn i natt. Jeg klagde litt tidligere i uka fordi det alltid er en jævel som ser seg nødt til å starte et forbanna snorkekor i soverommene… I dag må jeg innse at det var småtterier i forhold til lydnivået i hallen nå. Jeg tar slevkritikk for whining.

.Jeg har brukt store deler av dagen på en sak om “TG-fashion”. Det har blitt tatt bilder og foretatt intervjuer, og ja – sånt tar tid. Skal alltids klare å legge ut en link til dere når den publiseres i TNG. Sånn, hvis det er ønskelig. Lizzm.

Vi måtte ta testbilder for å sjekke lyset, så da måtte jeg stille opp. Mulig jeg er overtrøtt, eller bare lame, men; Jeg lo av dette.

Foto: Sigurd Sveen (aka kvakke)

Jeg hadde forresten også gleden av å treffe en TW-spiller idag. En jeg ikke har møtt før, faktisk. Jeg tok et bilde også. Se her, Ola in tha house:

Dr. McQueen på TG!

Her er noen flere bilder fra saken jeg har jobbet med idag. Disse skal naturligvis ikke brukes i selve saken daaaa. De er sånn bilder av at det blir tatt bilder. Eller backstage. ELler noe. Faeehh.. Orker ikke skrive flere ord.

Og ja, vi løp ut og møtte noen instagram-følgere og tok bilde. Du finner oss på insta som gatheringorg

Foto: Magnus Skaalsveen (aka magska)

Read More

Jeg er blå

Jeg synes det er så sykt gøy å skrive bachelor at noen ganger må jeg liksom riiiive meg selv bort fra det. Derfor har jeg plutselig installert scanner slik at jeg kan dele kjempe festlige ting med dere. Utover det har jeg også forsøkt å få tatt noen bilder av meg selv, slik at dere kan få roet ned nysgjerrigheten rundt HVORDAN GLITTER SER UT IDAG.

Jeg ser blå ut; Øyne, hud, ringer under øynene og toppen jeg har på meg matcher. HØY FEM for det.

Kremt.

Men – jeg har skjønt at dette ikke er nok til å få et skikkelig KULT blogginnlegg. Jeg har nemlig måtte tviiiinge meg selv bort fra oppgaven endel de siste dagene. Noen av disse gangene har jeg tvunget meg selv til å se på andre blogger. Guess what? Det er to ting som går igjen veldig ofte på random blogger.

  1. Bilder av kids
  2. “Modeller” som er delvis nakne og/eller toppløse

Jeg har ikke kid selv, men som sagt har jeg forstått utifra andre blogger at bilder av disse små folka er sykt tøft.  På menyen i dag, står derfor et freaking fabolous bilde av meg som kid. For å gjøre dette blgginnlegget til en fulltreffer på “AWESOME”-skalaen, så er bildet, som jeg fant i en skuff hjemme hos foreldra, av meg i toppløs tilstand.

Ta det med ro. Jeg har sensurert nipplene. Jeg vil ikke ødelegge dagen deres heller.

Som dere ser, oppdaget jeg allerede i treårsalderen at det er sykt gøy å lage morsomme sveiser med shampoo i håret. Dessuten er det visst artig å leke med bokser (?) i balje. Jeg må forresten gi meg selv litt cred for hvor brun jeg er på dette bildet. Lurer på hva slags pigmentsykdom jeg har fått i voksen alder? Det kan jo være så mangt, men krysser fingrene for at det er en bieffekt av nerdetilværelsen og at jeg ikke har samme “sykdsom” som Michael Jackson. Jeg kan leve med å være datablå, men jeg orker ikke mista nesa i tillegg til brunfargen, altså. Det ville vært sykt nedtur.

Read More

Åååh kjæresten min altså, han gjør denne fantastisk flotte greia hvor han…

…Ikke eksisterer – fordi jeg er forever alone. Og egentlig er jo det helt OK, synes jeg.  Det finnes da større problemer her i verden enn å være singel. (Hvorfor stenger ølsalget klokken 18.00 på lørdager f.eks.?) Og i dette blogginnlegget har jeg tenkt å se nærmere på hvorfor jeg er singel – og hvorfor jeg ikke synes det er så fælt å være loner.

Forhold har mange variabler og det er et problem for en som meg, som ikke er nevneverdig god i matematikk. Det jeg er litt bedre på er å organisere. Så for å forklare hvorfor jeg er forever alone, så bør jeg kanskje starte med å definere det.

I følge Urbandictionary, så defineres «forever alone» slik:

  1. The relationship status of most people on Tumblr.
  2. An individual who will never have a boyfriend/girlfriend and will NEVER get married, most likely spend most of their time on the internet or making faces and or noises to themselves. this person will probably have one real friend and die with 32 cats.

MEG – I FORHOLD TIL DEFINISJONEN
Jeg er ikke på tumblr, men etter å ha lest dette bør jeg kanskje vurdere å joine der. Selvoppfyllendeprofeti ftw. Uansett. Jeg bruker mestparten av tiden min på internett. Når jeg er på internett, så poster jeg også en del blogg-innlegg med bilder av meg selv som lager rare ansiktsuttrykk. Jeg er, som dere ser, så totally ikke åpenlyst loner på disse bildene:

Heldigvis (for deg – og meg) har jeg ikke begynt å legge ut filmer. Derfor får jeg ikke laget matchene lyder også.  Jeg har katter hos foreldrene mine. Før, da jeg var liten, hadde vi en katt. Det har nå økt til to. Jeg tipper det snart blir tre, også bare går det videre opp over til 32.

Det er altså bare en del av definisjonen som ikke helt passer meg. Det er den delen om at jeg aldri kommer til å ha en kjæreste. Jeg har allerede hatt noen av dem. Ikke så mange, men noen. Problemet er at mobilbatteriet mitt varer lengre enn disse forholdene gjorde. Det er ikke så rart, egentlig. Hvis du har møtt meg, så vet du jo hvor ekstremt sær jeg er. Det hender også at jeg overhører folk når de snakker om nettopp det; og hvordan det etter litt tid på samme sted som meg, er veldig åpenlyst hvorfor jeg er singel, så krevende og sjefete som jeg er. Heldigvis er jeg for kul til å bli trist av sånt. Jeg bare går opp til dem mens de snakker, slik at de blir stressa for om jeg overhørte det de sa.

Utover dette er livet litt som en romantisk komedie. Bortsett fra at det ikke er noe romantikk i livet mitt og at stort sett bare jeg ler av vitsene mine. Sånn blir det når man er singel så lenge at man utvikler internhumor med seg selv.

Jeg mener ikke å gi dere flash-backs til Destinys child’s «Independent woman», men Ikke kom her å si jeg trenger en kjæreste. Helt seriøst, hva skal jeg med det?  Hva skal han gjøre da? Holde meg varm? Jeg kan kjøpe ei forbanna kåpe FFS. Jeg er også i stand til å se filmer uten en kjæreste. Jeg trenger heller ikke vennene hans; for en av fordelene ved singellivet er at de eneste irriterende vennene jeg trenger å forholde meg til – er mine egne. Og hvis de bare hadde vært like kule som meg, så hadde de ikke hatt kjærester som tar opp 90% av tiden deres de heller. Dessuten:

“I like being single, I’m always there when I need me.”
― Art Leo

Med alle disse argumentene i bakhodet, er det nå blitt sånn at jeg finner gode grunner til å unngå scenario hvor forhold kan bli utfallet. Jeg vet ikke om det er bedre slik, men det er antakeligvis tryggere. For alle parter. Derfor forblir jeg «single og kanskje (les: hvis du er attraktiv, morsom, godt utdannet, smart og/eller er Ian Somerhalder) ready to mingle!»

Read More

Spørsmålsrunde #2

Det er helg og jeg har ingenting å gjøre fordi – tro det eller ei – jeg skal ikke ut i dag. Planen er jo at jeg egentlig skal lese og skrive på oppgave, men jeg klarer ikke gjøre det en hel lørdagskveld uten pauser. Derfor har jeg satt av noe tid til å besvare spørsmål o.l på bloggen.

For at det skal fungere er jeg noe avhengig av at du har et spørsmål eller fem som jeg kan besvare. Doh. Jeg håper derfor at du benytter kommentarfeltet og stiller meg noen slike… Spørsmål.

Det kan være om stortsett alt. Og jada, jeg har en liten anelse om at det vil komme spørsmål om hvorvidt det blir en BOL-festival til sommeren og eventuelle ting rundt det. Jeg skal ikke nekte deg å stille spørsmålene om det temaet. Føler meg medgjørlig.

Noe du lurer på?

——————————–

  • Hva kom først, høna eller egget?

For å besvare dette spørsmålet, må jeg nesten ty til min gode venn youtube. Der har de svar på så mange ting, og gjør det på en såpass kul måte, at jeg slipper å gjengi det for å gjøre det underholdene. Her kommer svaret fra ASAPscience. Enjoy:

  •  ka du ska bli når du blir stor?

Jeg har ikke tenkt å slutte med noen måneder igjen av utdanningen jeg går på nå, så med andre ord vil jeg være utdannet sosionom til sommeren. Utover det har jeg også utdanning innenfor statsvitenskap, og har gått medier og kommunikasjon. Sånn sett, sier det seg kanskje selv at jeg har endel eksistensielle kriser bak meg. Jeg mistenker også at jeg vil støte på nye av dem. For eh, tanker som “wtf gjør jeg med livet mitt” tar overhånd rimelig ofte.

  • Hva er meningen med livet? Og 42 er ikke gyldig svar!

Det er så dårlig gjort å stille slike spørsmål. FU! 🙁 Meningen med livet er… å samle sammen nok minneverdige øyeblikk til å smile når du legger deg om kvelden og tenker på hva du har opplevd, overlevd og gjennomført. Ja, vi sier det er noe sånt.

  • Blir det BOL-festival til sommern?

Det er ikke så lett å svare ja eller nei på det. Jeg sliter med å ta stilling til det. På en side virker det som interessen er stor, så jeg blir jo fristet til å gjøre folk glade. På samme tid vet jeg ikke når jeg skal til syden eller om jeg skal jobbe og eventuelt hvor mye. Med andre ord vet jeg ikke om det blir mulig for meg å gjennomføre en BOL-festival. MEN for å være litt medgjørlig, så lener jeg mot å gi det en sjanse. Så for øyeblikket er svaret 60% ja og 40 % nei.

  • Hva skriver du oppgave om?

Jeg skriver bacheloroppgave om akuttarbeid. Den har en foreløbig problemstilling som lyder slik: “Hva er akuttarbeid og hvordan holder sosionomer ut innenfor feltet?” Høres ikke det sykt spennende ut? 😉

  • 1. Hvor høy er du? 2. Hvor mange kommer på bol-festene? 3. Har du kjæreste?

Får svare kort og godt: Jeg er ca 170 cm, men skulle ønske jeg var høyere. Det pleier å komme mellom 30 og 40 stk på BOLfestene. (Trenden er egentlig at det alltid kommer flere enn det kom forrige gang.) Jeg er forever alone og har ikke kjæreste.

  • Hvis du kunne forandret en eneste ting med verdenen vi lever i idag, hva ville det vært?

Det er mye som frustrerer meg verden vi lever i, men mye av det virker helt utenkelig å skulle få endret. Man kan ikke realistisk sett fjerne hverken fattigdom eller sult, og jeg tror ikke det er mulig å bli kvitt korrupte ledere. Det jeg brenner litt for, slik alt er nå, er at jeg ønsker å fjerne organisert religion.

  • Hvem er ditt forbilde?

Jeg har mange forbilder. Det som er felles for dem, er nok at vi deler mange meninger og interessefelt. For å nevne noen, så har vi Bill Maher, Jon Stewart, Richard Dawkins og Christopher Hitchens (RIP). Jeg er ikke nødvendigvis enig med alt de står for, eller hvordan de lever sine liv, men deres vilje til å ta opp kampen mot organisert religion, for likestilling og yttringsfrihet er noe jeg anser for å være beundringsverdig og viktig. Jeg liker også humoren deres og måten de presenterer sine argumenter.

  •  Hvis du kunne forandret en ting med hvordan du er (utseende, personlighet), hva ville det vært?

Kjenner det er pain å skulle velge en ting, men får vel prøve. Jeg skulle ønske jeg hadde evnen til å få – og holde på – gode venner over tid. Jeg er vel som mange andre på dette området, og synes det er vanskelig å slippe noen “innpå”. Så hvis det hadde vært mulig å endre dette uten å ende opp som en naiv tulling, hadde jeg ønsket den egenskapen. Jeg skulle forresten også ønske at jeg hadde mer selvironi.

  • Hvorfor er din bestevenn, din bestevenn?

Jeg har problemer med å svare på dette spørsmålet fordi jeg ikke vet hvem som er min bestevenn, og spørsmålet krever jo at jeg har en. Så eh, pass.

  •  Hva er din IQ??

Det har jeg ikke peiling på. Jeg har aldri turt å sjekke heller. Tenk om den er sykt lav, også må jeg være en av disse som skryter uhemmet av sin EQ og legger ut om hvor mange former for intelligens det finnes hele tiden? Bedre ikke å vite ass. Slik det er nå, kan jeg forestille meg at jeg er over middels. Og  ikke minst kan jeg nå ignorere det faktum at jeg ikke er særlig flink i matematiske fag, dermed er indikasjonen det gir på at jeg ikke ville scoret supert på en IQ-test; galant ignorert. 😉

  • Når skal du få deg kjæreste?

Jeg har ikke noe mål om å få meg kjæreste, så det blir vaskelig å bestemme meg for noe tidspunkt jeg skal få meg en. That being said; Jeg får ikke brekninger av tanken på å ha kjæreste. Det er bare veldig mye som skal klaffe for at jeg i det hele tatt vil vurdere det.

  • Jeg har igjen noen små beger med glitter etter noe julegreier. Hva for noe festlig kan jeg gjøre med det? Og hvorfor har du sånn rar smiley som ser ut som den har skjegg og bart? :O

Jeg vet ikke heeelt hva slags glitter du har, men jeg tenker at du kan lage dine egne glitrende pumps-heler! Naturligvis kan du også bare glitrefisere flate sko også, men jeg er jo fan av heler så jeg stemmer alltid for det. Siden du har glitter allerede, er alt du trenger er: Permanent stofflim, en malekost, hårspray og et par sko du vil få til å glitre.  Lykke til. SHOW ME RESULTATET!
Jeg har sånne rare smileys fordi “dere” klagde så sykt på de forrige jeg hadde… Jeg må fjerne dette behovet for å blidgjøre dere ass 😛

  •  Hva gjør deg til for ever alone?

OK, dette kunne jeg egentlig skrevet sykt mye om. Det kan hende jeg gjør det en dag også. For å være litt organisert, så kan jeg vel starte med å definere forever alone på den kortest mulige måten: “An individual who will never have a boyfriend/girlfriend and will NEVER get married.” Jeg har forsåvidt hatt kjærester, men det er veldig lenge siden sist. Av disse forholdene har jeg bl.a. lært at jeg ikke fungerer særlig godt i forhold. Og selv om det hadde vært fint, så kan jeg ikke akkurat alltid skylde på den andre parten. Jeg er trossalt fellesnevneren. Jeg er også veldig usikker på om jeg noen gang vil lære meg å fikse de problemene jeg har med forhold. Det er jo et stort problem å være i forhold hvis man hater at den andre parten skal bestemme over en. Tro det eller ei, men forhold er jo egentlig stortsett en masse regler en må forholde seg til for å kunne ha sex med en partner over tid.

  •  Oppfølgningsspm. : – Hvorfor “fungerer du ikke”? :p – Hva er de verste reglene, synes du?

Det er sikkert mange årsaker til at jeg ikke fungerer, men først og fremst er det nok fordi jeg er sær. Jeg er også sta og har litt kontrollfreak-tendenser. Og har store problemer med å slippe noen for tett innpå. Dette er egenskaper som ikke passer så godt inn i et forhold.
Reglene varierer jo veldig utifra hvm man velger å være i et forhold med. Det er også derfor jeg ikke utelukker forhold helt. De verste reglene for meg å forholde meg til er gjerne sentrert rundt PDA (public display of affection), noe jeg blir veldig ukomfortabel av og ikke liker særlig godt. Og naturligvis liker jeg derfor ikke hvis det stilles forventninger til at jeg skal være med på det.
Merkverdig nok har gutter/menn et stort behov for den slags. Jeg tror det er litt sånn som med katter og hunder, som markerer seg på ting som er deres, og gutten/mannen føler for å vise hvem som “eier” jenta.

  • Er BOL for alle?

Før var ikke BOL for alle, fordi da var det en stamme/klan i et spill. NÅ er det blitt et konsept med et liv et eget liv. Og derfor er det nå åpent for alle med en interesse for festing og/eller gaming med likesinnede. Bare ikke be meg forklare hva BOL opprinnelig var en forkortelse for. Det kan fort bli pinlig. 😉

 

 

 

Read More

Hvordan gjøre et dårlig førsteinntrykk

Fordi jeg er så anti-mainstream og har fritidsroblemer, tenkte jeg at jeg før fest denne ganga skulle jeg gjøre verst mulig førsteinntrykk. For å gjøre dette måtte jeg fundere litt. Hva ville gjort et dårlig inntrykk på meg? Det er jo mye, men det er begrenset hva jeg er kapabel til å etterlikne. Etter en stund gikk det opp for meg:

Hjernedødebarbiedukkejenter.

Det er merkelig hvordan de det gjelder antakeligvis ikke kunne lest et såpass langt ord, men jeg tror de fleste andre forstår hva jeg mener. Det gikk også opp for meg at det kan umulig være særlig krevende å bli en slik hjernedødbarbiedukkejente. Det ligger jo litt i ordet. Altså, at det ikke krever mye hjernekapasitet. Eller hva?

Resultatet demonstreres på dette bilde:

MEN hvordan kom jeg frem til dette resultatet?
Jeg fant ut at den letteste måten å skape barbie-assosiasjonen var å ikle meg klær med følgende farger:

  • hvitt
  • sølv
  • rosa.

Alle som har eid en barbie, eller sett pakningen en barbie kommer i, forstår fort hvorfor nettopp disse fargene gjelder. Sminken var brun-i-huden, mye mascara og masse lipgloss.Jeg måtte også skape en illusjon av å besitte pupper og blow-up-doll-munn. Dessuten er det viktig å få til et tomt “fred-og-politikk-og-religion-og-sånn blikk”.

Etter dette, måtte jeg fikse meg glamorøst hår. Og hvis dere følger meg på instagram, og så hvordan nettopp håret mitt var på morgenen i dag, så skjønner dere at det er sånt som tar tid.

Når det kom til å ta bilde av det hele for å vise min make-over, fikk jeg et ørlite problem. Det viste seg nemlig at det er litt styrete og lage blow-up-doll-munn og få et hjernedødt blikk uten å se ut som du har en funksjonshemning. Seriøst. Jeg failet mange ganger. F.eks.:

Eller enda verre:

Jeg vet. Særdeles lekkert.

Etter mangfoldige forsøk fikk jeg (etter min mening) til blikket:

Og en mer overrasket variant:

SÅ var det bare å stille inn posen (som du ser på resultat-bildet over) og WHOPSI – jeg var klar til å gjøre et ellendig førsteinntrykk! Jeg tipper forsåvidt også at de som besøker bloggen min for første gang, og ser dette innlegget, får et nogenlunde dårlig inntrykk av meg de også. Jaja. :O

Read More