Negative opplevelser ved gaming

Det finnes flere aspekter ved gaming som kan være problematiske. Media har skrevet mye om hvordan anonymitet gir rom for å oppføre seg både truende og å drive med hetsing av mennesker. Det finnes en rekke teorier rundt hvorfor folk plutselig kan ta på seg en «mobber»-rolle i slike scenario, men utfallet er ofte noe av det samme. Det finnes også andre problematiske aspekter ved gaming.

I forrige innlegg fokuserte jeg på noe av det positive ved gaming og virtuelle verdener. I dette innlegget skal jeg se nærmere på de mer problematiske sidene ved online-gaming. I likhet med det forrige innlegget, har jeg her med erfaringer og meninger fra mennesker som på ulike måter har vært involvert i online spill- og spillmiljø.

Thorbjørn, aka Tobben (23), opplevde at etter han fikk posisjon å spill, så begynte folk å bruke merkelige strategier for at han skulle gi dem fordeler. Jenter spilte bl.a. på følelsene hans, mens gutter i enkelte tilfelle faktisk utga seg for å være jente for å gjøre det samme.

Det at man er anonym og kan gjemme seg bak et spillnick betyr at man generelt kan spille hvem man vil. Det kan selvfølgelig misbrukes. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har opplevd spillere bruker flere måneder og noen ganger år, på og for eksempel å spille jente in game for å få mer oppmerksomhet, fordeler o.l. I spill. Jeg har hørt flere ekstreme tilfeller med flere uker internett flørting over spill som ender i tragedie da hele har vært et skuespill. Sånt har også skjedd med meg, i en noe mindre skala.

Tormod, aka david93 (17) opplevde å føle seg mobbet ut av en stamme da han startet å spille. Det er flere år siden nå, og han er nå usikker på hvor ille det egentlig var. Det som gjorde det så ille for han der  og da, var at han i utgangspunktet hadde det vanskelig. Han beskriver en ond sirkel hvor han møtte kommentarer han opplevde som negative og hetsende, og reagerte med å utagere både mot dem og seg selv.

Det vert på ein måte ein slags lite samfunn på internett, og som dem fleste veit så har alle samfunn eit par idioter med. Der det finnes folk finnes det også idioter. Det er alltid ein eller anna person som føler for å skape krøll og faen, og prøver å hevde seg ved å trykke andre ned i driten. Eg gikk på ein kjempesmell i slutten av 9. klasse og i 10. og det var ikkje berre ei gang eg hadde bestemt meg for å ta livet av meg. Eine gangen endte eg til og med opp på låvegulvet med ei hagle. Så sjølv om spill har mange posetive sider så har det sjølvsagt eit par negative også.

Heldigvis gikk det bra med Tormod.  Han ble innlagt på akuttmottaket for ungdom med depressive problemer etter å ha «flerret opp litt av trynet» og har kommet seg ut av det han beskrev som en «vond dans» nå. Han gikk ut av stammen som mobbet han, og krediterer nå den nye stammen han gikk til, BOL, for at han kom seg. De var en stor hjelp, sier han. Han mener også at han kan ha oppfattet noen kommentarer gamle-stammen kom med på feil måte, men der og da var den oppfattelsen likevel virkelig for ham.

Anita, Aka Wynja (28), fortalte at hun nesten opplevde å komme i en identitetskrise etter å ha spilt mye spill. IRL hadde hun problemer med sosial angst, IG hadde hun plutselig både makt og posisjon gjennom å innta en lederrolle; Og folk hørte på hva hun hadde å si. Hun hadde heller ikke noe problem med å si det hun mente, og likte hvordan hun fikk positive tilbakemeldinger på formuleringsevne og argumentasjon. Det gjorde at hun forandret seg.

Jeg forandret meg endel i løpet av den tiden jeg spilte (nå holdt jeg på å skrive “den tiden jeg levde,”  grusomt.) Jeg følte at jeg “fikk til ting”, selv i en mer sosial setting, jeg opplevde at folk hørte på meg og ble mer vant til og trygg på alle de sosiale greiene som skjer når mange folk er samla sammen. Og jeg tror det var en av de største grunnene til at det gikk dårlig med kjæresten min etterhvert. Jeg ble en «annen person» og vi passet ikke like godt sammen lengre. Så på en måte så ødela TW forholdet mitt.

Anita fortalte at hun gjennom å innta en slik posisjon, også fikk se litt av medaljens bakside. Etter en stund som profilert TW-spiller, begynte det å dukke opp bilder henne på nettet. Folk fikk satt et ansikt og et utseende på henne. Det gjorde henne sårbar for en helt annen form for motargumenter i diskusjoner; personangrep. Hun opplevde også at enkelte diskuterte hvordan hun så ut bak ryggen hennes. Noen av dem kom også med negative bemerkninger – som hun leste.

Jeg har også opplevd at folk snakker stygt om meg, kaller meg Hitler eller hore og generelt legger ut om hvilken fæl person jeg er til både meg selv og andre. I starten kom dette som et slag i trynet. På det tidspunktet var jeg også veldig opptatt av at jeg ikke ville ha bilder meg selv tilgjengelig for spillerne rundt meg. Jeg spilte fordi jeg ville ha en flukt fra hverdagen, ikke fordi jeg ønsket å dra den med meg inn i den virtuelle verden.

Det varte likevel ikke særlig lenge før folk fant meg og begynte å poste disse bildene og diskutere dem på diverse forum.  I den senere tid har jeg valgt og «eie dette» ved å poste bildene selv – på f.eks. denne bloggen – men da dette først skjedde var det veldig vanskelig. Jeg husker jeg bl.a. måtte kontakte enkelte forum-ledere for å få dem fjernet, men ble møtt med at jeg var «en offentlig person» og at jeg ikke hadde rett til å diktere hva de postet om meg.

Det er ikke bare personangrep om kan være negativt. Et annet aspekt ved spill, som mange har vært vitne til på en eller annen måte, er alle truslene. Enkelte opplever å bli truet på livet. Thorbjørn, som jeg viste til over, er en av dem. Han opplevde bl.a. å få masse hat-mails og telefoner fra folk på spill som sa de skulle «kappe av han penisen». Noe av det samme opplevde Xano (22). Han ønsker ikke å stå frem noen IRL-navn fordi han er usikker på om det vil starte opp igjen.

De fant meg vel fordi spillet og RL ble blandet så mye, at det etterhvert ikke ble så vanskelig å koble sammen to og to. Da det startet ringe de hele natta og de meg sendte trusler på facebook om at de visste hvem jeg var, hvor jeg var og at de skulle komme og ta meg. Det var litt opp og ned på intensiteten, men perioden det sto på verst varte vel 1-2 måneder. Da fikk jeg inn trusler om både bank og drap. Jeg ble jo pissredd og det ble endel søvnløse netter…

Han har nå i ettertid angret på at han ikke anmeldte truslene til politiet, men det er likevel vanskelig å få gjennomslag for slike anmeldelser. Det hele endte i stedet for at Xano måtte gi opp spillingen. Dermed mistet han også kontakten med dem han hadde blitt venn med gjennom spillsamfunnet. Selv om spillingen tok opp altfor mye tid, så angrer han litt på at han mistet kontakten med folka den dag i dag.

Kilde: Optenetpc.com

Martin, fra Trondheim, fortalte at hans største problem med spillene han spiller, er menneskene. Han mener at majoriteten er idioter og at spillet på mange måter kommer i andre rekke, mens man må jobbe rundt andres personlige mangler. Han har også opplevd hvordan spill til dels kan gjøre han aggressiv.

Selve spillene gjør meg sjeldent sint, det er mer folkene på spillet. Jeg har egentlig ganske stor selvkontroll, men det er fort at diverse datautstyr flyr i veggen når man har idiotiske lagkamerater eller møter bugs som gjør spillet uspillelig. Jeg har også slått hull i veggen av sinne. Hvilken type spill det er har svært liten påvirkning på meg når det kommer til slikt. Det er folka. De fleste menneskene på spill er udugelige og dummere enn jeg hadde trodd noen kunne bli før jeg startet å spille. Det er sjeldent jeg møter noen på spill som er smartere enn en random elev på en barneskole. Det verste spillet er uten tvil LoL.

Martin mener at LoL, eller League of Legends, er det verste spillsamfunnet som eksisterer i dag. Han sier at ikke bare virker folka «hjernedøde», men systemet er også helt på trynet. Folk har lov å si hva de vil, og det er spillerne som bestemmer hvem som straffes og hva som er greit eller ikke. Det gjøres ved at spillerne kan stemme over hvorvidt noen skal straffes hvis en blir rapport mye. Resultatet er et community hvor man må finne seg å høre f.eks. “i fuk u mom” og “i hope u die aids” nesten daglig.

Martin legger til at det er stor forskjell på vanlige gamere og pro-gamere. Han ønsker selv å bli pro, så han kjenner til noen av de problematiske aspektene ved å ta spillingen til neste nivå.

 Svært få progamere kommer til f.eks. TG for å ha det gøy. De kommer for vise hvor gode de er til sponsorer og andre pro gamere, og for å ta penge premier. Her kommer også noe av problemet inn. En pro gamer vil f.eks. gjerne ha bindende kontrakter som tvinger dem til å spille til kontrakten er ferdig og presset og stressnivået er så høyt at de ofte tyr til narkotika.

Forskningen på baksidene ved gaming er gjerne fokusert en del på hvordan voldelige spill, skaper voldelige spillere. Nå er ikke alle forskere enige her, men det er de jo aldri. Her er noen av de negativene forskere har funnet ut om effekten av spilling:

  • Barn som spiller spill med mye vold, har mer aggressive tanker, følelser og mer aggressiv oppførsel
  • Spilling kan gjøre en mer sosialt isolert
  • Noen spill kan lære bort «feil verdier». Årsaken er at i spill blir vold, aggresjon og hevn gjerne belønnet.
  • Spill kan gjøre det vanskeligere og skille mellom den virtuelle og den virkelige verden.
  • Skoleprestasjoner kan bli negativt påvirket
  • Spill kan virke negativt på evnen til å konsentrere seg om oppgaver over tid (se her)

——– (Kilde)

Spill er kanskje en forsvarsmekanisme for de av oss som har noe å fortrenge og flykte fra. Som vi har sett i forrige innlegg, kan flukten hjelpe noen, men det er tydelig at det også kan bringe ut det verste i folk. Som Ole, aka Magic Dude (19) sa: «Spill er en arena for folk som gjemmer seg bort. Det er lett å bli veldig betatt og oppslukt.» Spørsmålet blir da om flukten fra problemene er sund, eller om den forverrer situasjonen.

Read More

Hvordan kan gaming være positivt og eventuelt berike livet?

I år skal jeg jobbe på the Gathering 2013. De fleste jeg har spurt tenker at TG er en hall full av overvekige, svette nerder som drikker red bull og gamer døgnet rundt. Slik som på southparks WOW-episode. De fleste sier også at det kan umulig være sunt. Det har de noe rett i – men påstanden om at gaming er utelukkende usunt er feil.

Jeg har aldri vært med på noe slikt som TG tidligere, men jeg tenker at det er nødvendig å forsvare «nerdenes ære» allerede før jeg drar dit. Jeg mener nemlig at spill kan berike et menneskes liv på mange måter. Jeg mener også at spill kan hjelpe folk gjennom vanskelige tider.

Jeg har snakket med en rekke «gamere» det siste døgnet for å høre hva de synes. Det er mulig jeg satte spørsmålene på spissen, men det er ofte det som gir de beste svarene. Jeg spurte dem flere spørsmål, men det kan kanskje oppsummeres slik:

–          Tror du at spill kan gi livet mening, eller til og med redde liv?

Svarene jeg fikk var utfyllende og gode. Såpass gode, in fact, at jeg har valgt å dele dem opp og bruke dem i to innlegg. Dette innlegget vil fokusere på det positive folk sa om spill, det neste vil ta for seg de mer problematiske sidene som ble trukket frem.

Flere av dem jeg snakket med fortalte meg ganske rørende historier om hvordan deres møte med en virtuell verden hjalp dem gjennom særdeles krevende perioder av deres liv. En av dem, Kenneth (20), som noen av dere kjenner som Kenn93x, fortalte blant annet dette:

Jeg kommer opprinnelig fra Songdal, men søsteren min fikk akuttleversvikt da jeg gikk 7-8 klasse, og ble lagt inn på riksen.  Det var flere komplikasjoner rundt dette, så oppholdet varte i rundt 1 år på sykehus. Det førte til at hadde jeg noen veldig, veldig tunge måneder i Oslo. På denne tiden så var jeg mye i Oslo og Kongsberg siden man aldri var helt sikre på hvilken vei dette ville gå. Jeg gikk også på ungdomsskolen ved Rikshospitalet. Dessverre så var det mangel på sosial aktivitet for unge på min alder der, så jeg følte meg veldig alene og forlatt. Hovedfokuset fra hele familien var på å få søsteren min frisk, så både det sosiale og skolerelaterte livet jeg hadde gikk ned i dass – og videre ned.

På dette tidspunktet startet Kenneth med online-spillet Tribal Wars på heltid og ble etter hans mening helt oppslukt av det. Årsaken til det var at online-spillet ikke bare var sosialt, men at det også gjorde det mulig for han å unngå mobbing basert på utseende og irl-oppførsel ellers. Han kunne skape en ny identitet på internett hvor ingen kjente til hans irl-problemer. Kenneth mener nå at spill på mange måter kan fungere som terapi for mange.

Noe av det samme fortalte Thorbjørn (23), Aka Tobben. Han er klar over at mange av de som leser dette og kjenner han gjennom spill, vil være overrasket over hvordan spill på mange måter har hjulpet han i vanskelige tider. Ja, for mange vil det være rart at han har hatt det så vanskelig som han hadde det. For dem virker han stort sett glad og fornøyd og full av humor. Det var altså ikke alltid slik.

I perioden da Tobben startet opp igjen med online-spill, følte han at han sto fast. Han hadde det psykisk vanskelig, men det virket som alle rundt ham fløt gjennom livet og at de i motsetning til ham, var uten problemer og bekymringer. Spillet hjalp han å få et annet perspektiv på dette.

På den tiden orket jeg ikke gjøre så alt for mye, følte meg utslitt i hverdagen med mine tanker. Da jeg startet opp igjen med TW ble jeg tidlig tatt inn i varmen på spillet og ble kjent med flere personer. Den tiden jeg før jeg pleide å bekymre meg, ble byttet ut med koselige samtaler med medspillere og strategisk planlegging for å bli bedre i spillet. Jeg ble kjent med flere og flere og det tok mer og mer plass i hverdagen min. Det gjorde det lettere i livet utenom PCen også. Dessuten gjorde vennskapet jeg knyttet til flere over nett, det også lettere å snakke om problemer, tanker og bekymringer.  Jeg opplevde også flere ganger at andre gjorde det samme med meg. De luftet sine bekymringer. Og noen av dem var i en enda mer mørk situasjon enn meg selv. Vi hjalp hverandre med råd og delte våre egne erfaringer.

Av dem jeg snakket med var det et aspekt ved spilling som ble trukket mest frem; Vennskapet. Det sosiale. Det er litt rart, hvordan man i en ellers fremmedgjørende og til dels kald verden kan gå over til en virtuell-setting med anonymitet i sentrum og oppleve nettopp dette som befriende. Anita (28), aka Wynja fortalte at hun har diagnosen sosial angst og at spillingen hennes tok mest av i en periode hvor hun  nettopp hadde flyttet. Hun følte seg da avskåret og litt alene på et nytt sted.

Det positive har først og fremst vært det sosiale, at jeg har blitt kjent med så mange forskjellige folk, og at vi holder kontakten selv etter vi har slutta å spille sammen. Det hjalp meg veldig da jeg var deprimert i vinter hvertfall. Jeg ville jo vært helt alene uten.

Bjørg (24), aka Frk. Slayer, trakk frem hvordan man kan møte på likesinnede i online-spill. Hun fortalt at flere hun kjenner spiller fordi de ikke har en jobb eller omgangskrets der de bor. Hun mener at spill hvor det kreves mye tid for å bli god, i slike tilfeller kan gjøre lettere å treffe folk i samme situasjon og at man dermed kan føle seg bedre.

Det [spilling] er en fin måte å koble ut fra virkeligheten om man trenger en “pause.” Online-spill som TW litt spesielt her, blant annet pga alle festene som har blitt arrangert.  Det er også et spill som krever mye kommunikasjon, så man får jo en sosial effekt.

Flere av dem jeg snakket med, fortalte hvordan spill beriket deres liv. For noe av dem var det bare et alternativ til å drive med utendørsaktiviteter, mens for andre var møtet med spill-verden en måte å føle seg som en del av et sosialt fellesskap. Fellesskapet de ble en del av gjorde følelsen av ikke å passe inn i verden mindre. Tobben sa bl.a.:

Jeg føler spill generelt gir meg mye. Da spesielt spill over nett og som åpner opp for kommunikasjon med personer fra hele verden. De gir meg et bedre inntrykk av verden rundt meg generelt. Ikke minst gir de et bedre inntrykk av hvordan mennesker er.

Mitt inntrykk av spill-verden er i konstant utvikling. Da jeg startet ble jeg nesten tvunget med, og jeg synes det virket sært og rart at noen kunne bruke så mye tid på noe slikt. Etter flere år som «gamer» har jeg møtt masse mennesker i alle mulige situasjoner. Det eneste som ser ut til å være felles for dem, er at de alle liker å ha muligheten til å være seg selv – eller en bedre versjon av seg selv. Den versjonen som mestrer og er god i noe. De fleste bruker også spill til å koble ut til dels overbærende følelser som frustrasjon, sinne, depresjon og sorg.

Ole Christian (20), aka Magic Dude, sa det fint:

Jeg vil påstå at det [spill] kan bidra til å hjelpe folk som har det tøft, men også folk som har det bra. Spill er en plattform som gir muligheter til og utforske fantasien og oppleve noe man ellers aldri ville gjort. Du kan lage en virtuell verden der du lager deg en ny “person” og du kan være hvem du vil. Du kan lære deg å mestre ting og skaffe deg nye venner med samme interesser. Spill er også en fantastisk arena for læring hvor man kan lære seg viktige egenskaper.  For eksempel lederskap, oppfinnsomhet, taktikker og økonomisk ansvar – alt ettersom hvilke spill man har interesse for.

Sånn sett oppdaget jeg at det rare med spill ikke er spillingen. Det mer påfallende rare er at ikke flere har oppdaget og grepet denne muligheten.

Og guess what?
Samtidig som det finnes en rekke studier som viser at gaming f.eks. kan påvirke barns ferdigheter i negativ forstand – finnes det også studier som viser til helsemessige fordeler ved gaming.

Her er 7 helsemessige fordeler ved spilling

  1. Spill kan virke terapeutisk for barn med kroniske sykdommer
  2. Spill forbedrer de motoriske ferdighetene hos barn i førskolealder
  3. Spill reduserer stress og depresjon
  4. Spill reduserer smerte
  5.  Spill kan forbedre synet ditt
  6. Spill forbedrer dine evner til å fatte beslutninger
  7. Spill gjør deg glad på «dine gamle dager»

(Kilde: http://theweek.com/article/index/241121/7-health-benefits-of-playing-video-games)

Man kan si mye om spill og hvordan det påvirker oss som mennesker og samfunnet generelt. Det er helt klart at de negative sidene ved spilling ikke er ubetydelige – og jeg skal skrive om dem også -, men likevel synes jeg det er godt å vite at spill kan berike et liv mer enn det skader det.  For om ikke annet, så kan spill være en flott mulighet til å fremkalle ugjenkjennelig optimisme og fokusere energien på noe vi er flinke til – og nyte det. Og sånn sett, er spilling den følelsesmessige motsetningen av depresjon.

—– Neste innlegg om spill, vil ta for seg de mer problematiske sidene ved “gaming”.

Read More

Homofile stiller bakerst i køen

Enkelte tema skaper mye følelser hos folk. Noen ganger er det også vanskelig å sette fingeren på hvorfor det er slik. Et slikt tema er homoseksuelles rettigheter. Når man tar opp dette emnet kan man fort se at tilsynelatende “like” mennesker, har veldig motstridene meninger. Dette så jeg på kurs i går. Vi gikk nemlig gjennom lovverket for fosterforeldre og adopsjon og der stiller homofile bakerst i køen.

I loven står det enkelt forklart at homofile og lesbiske (og enslige) kan velges som fosterforeldre dersom barneverntjenesten finner at dette vil være til det aktuelle barnets beste – men det bør i hovedsak velges forsterforeldre som er av ulikt kjønn.

Bare kjenn litt på hvordan du selv reagerer på denne loven nå først. Vi kommer nærmere inn på det snart. Først litt bakgrunnsinformasjon.

Homofili er ikke et nytt “fenomen”. Det finnes historiske kilder som beskriver dette og som kan dateres tilbake til før bibelen ble skrevet. Skal vi tro disse kildene, ser vi også at det på et punkt var regnet som langt mer akseptabelt og normalt. Dette ser vi blant annet eksempler på fra antikkens Hellas. Men som med så mye annet, så har våre holdninger og tanker om homofili endret seg med nye religioners inntog. Plutselig ble homofili regnet som en synd – og man kan jo spørre seg hvorfor denne endringen skjedde?

Motstander av homofile ekteskap?

I nyere historie er det ikke mange år siden homofili sto listet opp som en psykisk sykdom i psykologi-håndbøker verden over. Men bare i løpet av de årene jeg har levd, har homofili gått fra være et tema som ikke snakkes om fordi det er synd, til å bli satt på den politiske agenda – også i tradisjonelt konservative og religøse land. I Norge regnes forresten ikke homofili som en sykdom lengre, og enda godt er det, ellers kunne alle ringt inn til sjefen å sagt at man føler seg litt “homofil” i dag, så derfor må man bli hjemme.

Det er kanskje en generalisering, men slik jeg ser det er vi i Norge blitt mer åpne for at mennesker er ulike og at man ikke skal nekte noen “å være seg selv” – så lenge det ikke påvirker oss. I kontrast til dette, finnes det land hvor det nektes for at homofili eksiterer innenfor deres landegrenser og til og med land hvor homofili kan straffes med døden. For ja, tiltross for at selve den seksuelle akten hører til på soverommet, er temaet omdiskutert og folk flest har en mening om det. Det har for eksempel gledet mange – og opprørt noen – at man i USA bl.a. har fjernet “don’t ask, don’t tell” og gjort det mulig for homofile og lesbiske partnere og besøke hverandre på sykehuset. I tillegg er det blitt lovlig for homofilie å gifte seg og adoptere barn flere steder.

Som i så mange rettighetskamper opp igjennom historien, så går det altså fremover for de homofile. Målet for mange er at de homofile etterhvert skal være likestilte med hetrofile. Men lover som den om fosterhjem og adopsjon, som jeg nevnte over, gjør det lett for “trangsynte” å holde igjen. På kurset jeg var, fikk vi streng beskjed om at loven sa at homofile ikke skulle være fosterhjem hvis vi ikke kunne finne særskildte grunner til at dette var det beste for barnet. Det lå også luften at foredragsholderen ikke synes det fantes noen omstendigheter hvor dette var tilfellet. For meg virker det da som om denne loven er laget for å virke inkludere og aksepterende på overflaten, men likevel kunne brukes til å rettferdiggjøre forskjellsbehandling. Ja, litt som å si at homofilie kan også feire bursdag, men hetroseksuelle skal få mer kake.

“There’s this illusion that homosexuals have sex and heterosexuals fall in love. That’s completely untrue. Everybody wants to love and be loved.”Boy George

På et punkt i kurset jeg var på, gikk det også så langt at noen sammenliknet homoseksuelle og naturister  som fosterforeldre. Hele sammenlikningen gjorde at jeg umiddelbart trakk paraleller til uttalelser fra amerikanske politikere som Mike Huckabee og Rick Santorum, hvor de sidestiller homoseksualitet med bestialitet/sex med dyr og pedofili. Nei, jeg mener ikke naturister stiller i samme kategorien, men jeg trekker det frem fordi jeg synes sammenlikningen i seg selv vitner om uvitenhet og er fullstendig absurd og unødvendig. Hvorfor skal man absolutt plassere homofili i en bås sammen med handlinger som ikke har noe med deres legning å gjøre? Det er samme uvitenheten som gjør at menn er redd for å ha homofile i garderoben på deres treningssenter. Ja, for i deres øyne må homofile ha sex med alle menn over alt. Da tenker jeg, homofili er en legning, ikke et annet ord man bruker om nymfomane.

Tilbake til loven.
Hva er grunnen til at homofile skal stille bakers i køen?

Det er mange som bruker arugmentet at “det er ingen menneskerett å ha barn.” Det kan godt hende at det stemmer. MEN det er likevel slik at vi har valgt å være et samfunn som går inn å hjelper ‘vanlige’ folk å få barn. Vi er også et samfunn som fjerner barn fra familier som har bevist at de ikke kan håndtere foreldrerollen. På samme tid har vi regler som tilsier at adopsjon er lovlig. Det vi derimot ikke har, er lover som sier at det er ulovlig å være i et homofilt par, eller lover som nekter skilte og enslige foreldre å ha barn.

Jeg er ikke homofil selv, og jeg kjenner vel egentlig ikke så nevneverdig mange som er det, men nå er det enda slik at selv om jeg kjente 100 homofile par, så ville ikke det gitt meg noen større rettighet til å fordømme deres legning eller å generalisere i forhold til dem som “folkegruppe.” Homofili har så vidt jeg vet like individuelle som hetrofile. Og mennesker generelt forbeholder seg trossalt retten til å kritisere folk som ‘drar alle under en kam’ når det påvirker dem. Grunnen til at er at historien har lært oss at det er feil å stemple noen som unormale også fordømme dem for å være det.

Jeg reagerte sterkt da opposisjonen i USA uttalte ting som “jeg følger meg ikke klar for en svart president” i 2008. På samme måte reagerer jeg også nå sterkt på at noens legning umiddelbart skal tale mot deres omsorgsevne. Når jeg er ferdig med listen over kvaliteter jeg verdsetter hos folk, så er det hva de gjør på soverommet så langt nede at det blir irrelevant. Og er det ikke nettopp seksuelle preferasner som skiller hetrofile fra homofile?

Loven sier mye om kravene for å være forsterforeldre og å adoptere. Det finnes en rekke hinder i veien designet for å fange opp dem som ikke er egnet. Det jeg ikke kan forstå, er at vi fremdeles kan stå innefor et regelverk som sier at homofile skal stille bakerst i køen fordi de er homofilie. Som jeg har vært inne på, kan jeg ikke se at dette betyr at de er dårligere egnet til å være foreldre og gode forbilder. Det eneste argumentet jeg kan se, er at samfunnet “ikke er klare” for homofile foreldre. Så da er spørsmålet: Skal virkelig et samfunns fordommer og svakheter styre?

Read More

Når vennskap oppstår – og ender – pga spill

På nettbaserte spill er det gjerne det sosiale som gjør at folk fortsetter i en årrekke.  Dette er noe man ser på strategispill som tribal wars. Grafikken er ikke konge, spillkonseptet er ikke sykt unikt – men den sosiale biten klaffer simpelthen veldig bra for noen. Og det hender at gjennom flere måneder – ja, kanskje år – med nesten daglige samtaler om alt mellom himmel og jord, så møter man også dem man spiller med på andre arenaer. 

Samtaler om spillrelatert taktikk, lederstrategier og generelle meningsutvekslinger, kan som kejnt føre til at man tar spillbekjentskapet litt lengre. Ja, for man klaffer jo så bra på spillet, så da er man kanskje venner utenfor skypesamtler også?

Så da deler noen fult navn, snakker på meldinger eller telefon, legger hverandre til på facebook og møtes kanskje utenfor spill-verden. Dette er noe av det fine med spill – man kan treffe på all-verdens typer mennesker. Og, noen ganger ser man også at det kan finnes noe godt og “likans” i folk man aldri ellers ville kommet i kontakt med.

Gjennom årene i spillverden har  jeg fått mange venner, men mange, ja nesten alle, har også sviktet meg. Noen ganger stikker det dypere enn andre. Det avhenger av hvor mye jeg selv har følt at jeg var villig til å gjøre for å støtte dem, hvor mye jeg slapp dem innpå og konsekvent hvor høyt jeg verdsatte deres vennskap. Problemet er at noen har fått for seg at hvis de svikter i en spill-verden, så skal ikke dette tas med i den helhetlige vurderingen av dem som menneske i den virkelige verden. Hvorfor har folk denne vrangforestillingen? Gjelder ikke samme relger og normer for vennskap som startet på en virtuell arena?

Dere vet – venner er som pupper; Noen er store, noen er små, noen er ekte – og noen er falske. Og i min verden sier det veldig  mye om en person hvordan de oppfører seg også i en virtuell verden. Det er ikke slik at de er noe mindre falske, bare fordi de smiler til deg og sier dere er kjempe gode venner når dere møtes IRL, men kun setter ut falske og ufine rykter om deg gjennom skype.

Jeg er også av den oppfatning at hvis spill og enigheter på denne arenaen ligger til grunn for et vennskap, så opphører også vennskapet når grunnlaget for vennskapet viser seg å være falskt. Altså, hvis alt som ble sagt og gjort på spillet var feilaktig fremstilt, så er da ikke vennskapet ekte. Og nei, man må ikke finne seg i urettferdig behandling bare fordi “det er jo forskjell på IRL og spill.”

Det heter seg at falske venner tror på rykter om deg, mens ekte venner tror på deg. Det heter seg også at man spiller for å ha det gøy. Grunnen til at jeg nevner det er at folk må gjerne tro at det finnes et magisk skille mellom IRL og spill-vennskap, men ingen – verken på spill eller IRL – er min venn hvis  de kan uttale at de tror på folka som påstår at jeg er en psykopatisk manipulator. En slik beskrivelse av meg, er noe som i såfall ville gjennomsyret min personlighet, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke synes det er positivt. Det er heller ikke noe jeg vil se speiles i øynene til mennesker jeg anser som venner. Det ville i såfall ødelagt hele mitt selvbilde.

Jeg tror at du kommer til et punkt i livet hvor du blir lei av å skulle fikse alt og være venner med alle. Du innser at ikke alle liker deg og at ikke alt du gjør kan falle i god jord hos alle. Du innser også at du kan velge å kutte ut folk uten at det er et nederlag. Når man er voksen nok til å forstå at alle mennesker har noe negativt ved seg, lærer man også fort at man kan velge hvor mye dritt man vil finne seg i.

Read More

We are the champions – of the world

Om noen få timer vinner PMS endelig verden 5; For da er siste byen tatt. I den anledning har jeg skrevet et lite innlegg om opplevelsen, inntrykkene vi sitter igjen med på vegne av styret og stammen. 

09th March 2010 klokken 19.00 startet det. To år senere sitter vi igjen og speiler oss i glansen av ord fra selveste Julius Cæsar. For vi kom, vi så, vi vant. Disse ordene oppsummerer derimot ikke alt slitet, alle kranglene og diskusjonene, alle de sene nettene og alle de utallige timene som har blitt brukt for at PMS i dag kan krone seg med seieren på verden 5 . Du må kjempe et slag på flere fronter for å faktisk vinne. Og i tw-sammenheng må du faktisk vinne flere ganger for å stå igjen på topp.

Psycho Monkey Shrinks har gjennom sine år på verden 5 erobret 23728 byer, oppnådd over 167 millioner poeng og gått gjennom 504 stammeskifter, før vi nå står igjen med 34 medlemmer. Av disse medlemmene har noen få vært med siden starten, og enda flere kommet inn underveis. Nå i etterkant av alt oppstyret som har vært, og all dramatikken vi har sett, er det lett å se at kriser er en produktiv tilstand. Det er da noe skjer.

Det er i krisene PMS har blomstret mest. Vi har hele veien operert litt etter tanken om at en problemløsende orientering er viktigst. Vi mente hele veien at John F. Kennedy hadde rett da han sa “På kinesisk består ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre for muligheter.” Og nå kan vi jo si at vi brukte mulighetene krisene ga oss på en bedre måte enn våre motstandere.

Vi har hatt vårt å stri med. Det er ikke til å stikke under en stol at vi har kriget mot mange dyktige stammer og spillere. Det kjennes som en evighet siden, men vi kom oss gjennom kriger mot bl.a. L-13, jeg3rjan og pilletrille (to spillere som fortjener cred), PC, Berm, -NB- og en rekke småstammer. Vi har også belønnet våre små allierte i E-day med innpass i stammen, og vært vitne til at verden 5 ble formet til en stor pacman med PMS’byer som gradvis spiste opp -NB-.

Mange av de i den seirende spillegruppen har vært fiender av PMS tidligere. Det legger vi ikke skjul på. Nettopp pga dette har noen kritisert oss. De har hånet oss for å ta sjanser og ledd av våre inovative rekruttering- og problemsløsningsprosjekter. Det er nettopp derfor det er så deilig å se at det kan lønne seg å spille et høyt spill. At det kan være nødvendig å risikere alt. Og at det noen ganger til og med er lurt å stole på fienden. Sammen kan man nemlig være sterke. Og hvis noen mener det er umulig å skape et godt samhold og samarbeid med fiendestatus som grunnlag, så har vi gjort det umulige.

Det har raslet i sabler og sinn har gått i kok, men sammen har vi kjempet på hver vår måte. Noen i skyggene og andre i fronten. Det er kanskje vemodig og rart at det nå er over, men det er bare oppspinn det at avskjedenstimer er tunge. Jeg synes vi burde glede oss over tiden vi har vært gjennom. Alle opplevelsene vi har hatt; Både store og små. Så, vi sender en takk til alle som har vært på verden 5. “Vrienperer” og kranglefanter så vell som allierte, IAP’s og hyggelige fiender. Dere har vært med på å forme vår opplevelse, vært med på å gi oss motivasjon til å kjempe videre og dere har – alle som èn – gjort verden 5 til en verden verdt å vinne.

Jeg vil avslutte med ord som har blitt brukt i poster i PMS. For som Gro Harlem Brundtland sa: – Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Og dette innlegget er først og fremst en hyllest til PMS. En stamme full av stjerner som med all sin variasjon kom sammen, holdt sammen og arbeidet sammen helt frem til suksess. Vi hadde et mål om å vinne. Og vi vant.

—————

Gratulasjonskommentarer mottas naturligvis med takk. 

Hvilke erfaringer har du fra verden 5? Noen gode eller dårlige minner? 

Read More

Svar på “tiltale”

Fordi noen da har tatt seg tid til å registrere en heeeel blogg for å skrive et innlegg med navn “glitter’s skriking” – så synes jeg det kanskje var på sin plass og videreformidle innleggets essens.

Jeg vil jo ikke ha det på meg at jeg sensurerer noens meninger om meg.

“(…)Etter er jeg kom i wic har jo Glitter^^ fått SAB banned nesten på grunn av noe hun tror er pushing noe som det aldri har vært ein gang. For hver gang det skjer nå dere liker må jo dere skrike om hjelpe eller er det jo katastrofe, dere må gjemme dere under Bordet. Jeg føler at BOL OG BGM75 prøver og finne på tullet utsang som ikke er sant i det hele tatt, og derfor burde BGM75 fått ei straff for og bli halvert med byer og poeng.

Dont Cry Glitter and BGM75.”

Når det er sagt, så ønsker jeg å understreke at jeg har ikke fått noen bannet. Jeg har ingen påvirkningskraft ovenfor teamet. Folk ansettes der basert på om de har lite nok med meg å gjøre og det er såvidt meg bekjent en bonus om de regelrett hater meg. Det er grunnen til at svært stor andel av teamets nåværende medlemmer tilhører f.eks. fiendestammen min på verden 1; WIC. Derfor sier det seg også selv hvorfor jeg ikke har sendt inn noen tickets i denne saken.

Jeg valgte å starte en blogg av flere grunner. En av dem er at jeg liker å skrive, en annen er at jeg liker å ha en sjanse til å kunne få sagt min mening uten frykt for at det jeg eventuelt skriver skal brukes som unnskyldning for å utestenge meg fra spillet og/eller forumet. Jeg synes også at saker som dette, som opprører og påvirker mange spillere – bør frem i lyset.

Det en må spørre seg er hvorfor du måtte skrive dette innlegget på en egen blogg? Kanskje det er av nettopp samme grunnen til at jeg må bruke en blogg for å få frem min mening?

Du ville blitt sensurert andre steder, men du har fremdeles lyst å få ut hva du tenker. Så, hvis min formidling av reelle saker er skriking, så er ditt svar hyklerisk skriking.

Just sayin’.

Read More

Forskjellsbehanlding på verden 1

Det er en stund siden vi har vært borte i saker som belyser usakelig forskjellsbehandling i WIC’s favør på verden 1. Nå har det derimot kommet meg for øret at denne noe leie trenden, som vi har fryktet at ville forsterkes etter dakapos stillingbeskrivelse gikk fra team-medlem til Co-coma og videre til CoMa, aboslutt vedvarer.

Siden februar har H.F.O’s bgm75 og windy forsøkt å rapportere sad og sneilen (samt cybershot) som pushkontoer. Årsaken finner vi i reglene om at bl.a. troppeproduksjon ikke skal gjennopptas etter at innadling er startet og troppene er blitt brukt en gang.

§7) Pushkontoer
“Når en spiller slutter, er det akseptabelt å sende ut sine tropper og la byene sine bli adlet, ettersom de ikke vil spille lenger. Å rekruttere disse troppene på nytt for å sende dem ut igjen og igjen anses som ulovlig og vi vil utestenge kontoer for det.”

Likevel opplevde de gjentatte ganger at nyadla byer hadde troppeproduksjon gående. Når dette ble rapportert, var det lite eller ingen respons å hente fra teamet som er satt til å håndheve bl.a. §7 i reglementet.

En kan spørre seg om teamet plutselig har inntatt en annen holdning til hva innadling er. Er det plutselig ikke innadling når en spillers byer adles av vedkommendes egen stamme lengre? Hvis denne definisjonen er blitt endret, synes hvertfall jeg det hadde vært på sin plass å informere om dette.

I saksgangen videre, opplevde de som rapporterte saken gjentatte ganger å kun motta svadasvar. Det som fikk begeret til å renne over var følgende;

Antonine 2012-05-11 12:49:11
Jeg har allerede sjekka opp i det, men da det ikke angår deg direkte så kan jeg ikke si noe om hva jeg evt. fant eller ikke fant.

Mvh.
Antonine
Tribalwars Team

Hvordan kan det ha seg at dette ikke angår han som rapporterte dette? Han som angriper og kriger mot kontoer som i forhold til hva en kan se utifra nyadla byer og twstats, har fått lov til å jukse – er altså ikke direkte påvirket av dette i følge teamet (her med antonine som representant)?

I starten lo de det nærmest bort når folk klaget over at en person har vært sentral – og til tider også leder – for en part i en krig i over 3 år, ikke ville være objektiv i saker som omhandlet hennes tidligere stamme – og nåværende samboer. De mente at det ikke ville være tilfellet. I starten, mens hun var Co-CoMa fikk vi likevel gjennomslag for at hun ikke burde ha innsyn i verden 1’s tickets. Noe som viser at folks redsel for at nettopp forskjellsbehandling ville forekomme ikke var uberettiget.

Vi ser nå, etter som saken blir mer og mer belyst, at ikke bare har dakapo deligert tickets i denne saken til seg selv – og dermed fjernet dem fra verden 1’s admin, anotinine, sin “radar”. Det har gjort saken vanskeligere. I tillegg vet vi at Dakapo selv har referert til seg selv og WIC som “vi” ved flere anledninger. Noe som ikke kan bety stort annet enn at hun er direkte inhabil i saker hvor den langvarige krigen på verden 1 er tema.

Det forventes – og kreves – en god begrunnelse for at reglene er satt til side i disse sakene med push-konto. Vi forventer også at saken gjennomgås på nytt, samt at dakapo ikke blandes inn i verden 1-saker i fremtiden med mindre det dreier seg om premium-tickets.

Så…

[poll id=”22″]

HVA KAN DU GJØRE?
Hvis du stiller deg bak disse kravene, kan du legge ditt nick til i underskriftskampanjen. Du kan også skrive en ticket hvor du sier ifra om dette.

Vi kommer til å ta denne saken videre opp i innogames systemet så snart vi har fått nok respons.

Read More

Veien mot verdensherredømme

Før jeg dør har jeg et ønske om å gjøre flere ting. Noe av det er å “samle” meg selv i en heis, løpe som en galning fra fare mens det er kaldt sånn at alle kan se frostrøyken sive ut av kjeften. Og en gang vil jeg si “you’ll regret this” på en påstålig måte som gjør at alle skjønner hvor sant det er, og rope “its gonna blooooooow” og løpe i slowmotion fra en eksplosjon. Dere vet, sånn som de gjør det på film. Men før jeg får oppleve de filmklisjèene, har jeg den flaksen at jeg vet mange der ute tror jeg er reinkarnasjonen av alle de onde på jord.

Siste jeg hørte, eller leste, var at jeg er en hjernevaskende tyrann. Om det er et skritt opp eller ned fra Hitler, eller bare et synonym, får vi heller debattere. Det som er sikkert og visst er at jeg helt klart er ondskapen selv. Jeg har valgt å tenke på det litt som at jeg er ei heks. (Mest fordi det er så greit å illustrere.) Og nå som insomniaen min stadig tar meg på ville omveier fra eksamenslesning, har jeg også klekket ut en plan.

Dere vet, jeg sitter jo stortsett oppe på nettene og planlegger enten hevn – eller veien mot verdens herredømme. I natt, mens jeg naturligvis fremdeles måtte ansees som ondskapen selv, fant jeg ut hvordan jeg skal gjøre det; Hvordan jeg skal forsikre meg om at BOL vinner verden 1. Når det skjedde så jeg litt slik ut:

Som dere ser; Ondskapsfult blikk og hekseklær. Meget troverdig uttrykk for noen som nettopp har løst alle sine problemer.

Hvordan vinne verden 1?
Dere skjønner, etter å ha spilt verden 1 i over 3,5 år, så har det begynt å demre for meg at jeg trenger en løsning for å fylle alle kontoene etterhvert som vi må gå av med pensjon. Og mens andre stammer tenker at løsning på å holde en stamme gående over tid er å klamre seg fast i ideen om at “kontoen tilhører ledelsen” så har jeg funnet ut at; Kontoene skal fra nå av gå i arv.

Og med det i bakhodet, har jeg derfor innført en ny – skuddsikker – regel i BOL. Og jeg skrev den til og med i chatten på morgenen i dag, og når ingen svarte på 2 minutter – og jeg fikk vondt i tålmodigheten min – så erklærte jeg at alle som tier samtykker. Dermed var den innført. Diktatorstyle.

Jeg gjør herved krav på ALLE spillere i BOL sin førstefødte. Det vil si; Alle førstefødte tilhører BOL. Og i stedet for en kristen-type-fadder som skal lære dem opp i den eldgamle religionen, så skal disse BOLbabyene bolifiseres. De skal lære hva en BOL’er er, hvordan alt fungerer i BOL og de skal gjøre seg klare til å arve kontoen – og i noen tilfeller også halve kongeriket. Dette gjelder alle som har vært i BOL tidligere også forresten. Dere vet; en gang BOLer, alltid BOLer.

Som jeg sa; Skuddsikkert. Gief firstborns, OK?

Read More

TW’s mange personligheter; Verdensmesteren

Det er mange interessante og meget ulike typer personligheter som kommer frem på nett. Noen spiller en rolle, andre kjører paradise hotell varianten og sier de “er seg selv 110%”. En av de typene jeg synes er mest fascinerende, eller kanskje jeg bør si morsomme, er den såkalte “verdensmesteren” uten bakkekontakt. Vi kjenner alle typen. Han vet alltid best. Han har alltid full kontroll. Han har oppnådd alt som kan oppnås, og det er bare tilfeldig at han ikke har vunnet noe enda, fordi han kan hvis han bare gidder.

Ideen til denne saken kom til meg under en samtale med et par spillere som snakket om hvordan en spiller påsto å ha full kontroll på fienden (som var dem). Og at den ene fiendestammen hans kom til å miste intet mindre enn 1/3 av medlemmene sine til hans stamme. Ikke bare medlemmer – men tidligere lojale spillere. Etter litt konfrontasjon mht den noe ekstreme mengden spillere dette ville omhandle, gikk “verdensmesteren” ned til 1/4. Ikke at det endrer den åpenbart hovmodige holdningen.

Verdensmesteren på TW har, som man kan se utifra dette eksempelet, en noe artig tendens til å smøre veldig tykt på. Nå snakker jeg ikke om den tidvis ironiske “Jeg er så sykt god ass”- sorten. Jeg snakker om den typen som er så skråsikker på seg selv at han ikke en gang vier ydmykhet oppmerksomhet. Det er også en kjent sak at løgn kan forekomme.

Hvem synes folk er “verdensmester”?
Jeg spurte rundt på skype for å finne ut hvem folk mente passet denne beskrivelsen. Resultatet ble ikke det jeg vil kalle overraskende. Og spesielt to nick gikk igjen opp til flere ganger; Kathoga/Badass og Brann2006. Ulikheten som kom frem i beskrivelsen av disse to var at mens først nevnte ser ut til å bare bli mer ekstrem, har brann2006 tonet ned “verdensmester” fremtoning. Andre som ble nevnt var bl.a. Magic Dude, Shanks82, Lady Ibex og Paalodin.

Kathoga, som basert på antallet stemmer jeg fikk inn går av med tittelen som ledende “Verdensmester”, har etter min erfaring en tendens til å miste bakkekontakten. Han er også helt klart en av disse menneskene som ikke har problemer med å være frekk og ufin. Spesielt om han ikke får de svarene han forventer på henvendelser. En jeg snakket med fortalte bl.a. at han ble kaldt “lapdog” fordi han ønsket å være lojal til meg. Min personlige erfaring mht “verdensmester” versjonen a av Kathoga er i grunn begrenset til at jeg får videresendt baksnakking, svertingsforsøk og latterlig absurde og grunnløse påstander han retter mot meg til andre. Som tydeligvis er designet for å stille han selv i et bedre lys. Dette får meg til å tenke at Kathoga ikke er den skarpeste knviten i en skuffe med skeier. Men igjen, det er mulig han ønsker at folk skal sitte i chatter uten han og kopiere videre det som blir sagt mens de ler av han?

Hvorfor bryr jeg meg?
Nå vil sikkert noen mene at jeg fremtrer som forsvarer av jante-loven. Det får i såfall være, men jeg synes det er på sin plass at spillere med en slik holdning ovenfor andre blir bedt om å faktisk forsvare det de sier. Alle andre må jo også det. Uansett er det faktisk en forskjell på å ha oppnådd noe og la folk høre det -og ikke å ha oppnådd noe som helst men manipulere naive 12 åringer til å tro du har det. Forså å lure dem inn i situsjoner som ganger deg, men etterlater dem forsvarsløse fordi du ikke har planer om å hjelpe dem etterpå. Og det har vi sett gang på gang ved flere av de nevnte. Og det er trist at slikt ikke gjennomskues.
———————————–
Hvem er TW’s største “verdensmester” synes du?

Read More

ytringsfrihetens dilemma

Flere av dere har allerede fått med dere at jeg ble truet med banning fra Tribalwars tidligere . Det skjedde nok en gang i dag. Denne gangen var grunnen innlegget om at Scar slutter i teamet. Klagene kommer fordi teamet, og Nino, mener jeg rakker ned på selskapet innogames ved å poste nyheter som omhandler teamet. Jeg på min side har fått mer inntrykk av at teamet på .no åpenlyst leter etter grunner til å fjerne meg. For dette innlegget var på ingen måte støtende.

Dette er ikke første gangen jeg blir truet med utestenging og jeg har forsøkt å endre litt av måten jeg fremstiller saker i lys av klager fra Nino tidligere. Jeg har gjort det fordi jeg faktisk er ansatt av innogames selv. Og , selv om jeg ikke er i TW-team, så respekterer jeg at det  kanskje dumt hvis jeg åpenlyst snakker ut mot arbeidsgiveren min. På samme tid synes jeg yttringsfrihet er viktig – spesielt i lys av alt som har skjedd i Norge nå nylig. Og jeg synes folk skal få vite om det som skjer og ha muligheten til å diskutere det.

Derfor flyttet jeg bloggen og gjorde noen endringer. For samtidig som jeg synes det er viktig at bloggen er underholdene, så skal den også ha nyheter og gi folk friheten til å uttale seg.

Jeg har gjort nyheter til en seksjon hvor jeg ikke lengre yttrer mine meninger, men prøver å kun videreformidle andres meninger. Slik det også gjøres i aviser. Jeg har også gjort det mulig å legge til egne skribenter – hvor forfatterens navn kommer tydelig frem – slik at det ikke skal herske tvil om hvem som er avsender for et innlegg.

Når jeg da blir truet med banning, fordi en community manger på .no tilsynelatende vil ha meg bort – da blir jeg irritert. Og jeg informerte stammene jeg er i om dette tidligere i dag når trusselposten kom.

Etter å ha diskutert frem og tilbake med Nino ser det ut som har kommet til en enighet rundt bloggen. Han synes den nye ordningen virker OK. Derfor blir jeg forhåpentligvis ikke bannet denne gangen heller. Men hvis jeg blir det i fremtiden, så vet dere hvorfor.

Read More