Motstander av homofile ekteskap?

Homofile stiller bakerst i køen

Enkelte tema skaper mye følelser hos folk. Noen ganger er det også vanskelig å sette fingeren på hvorfor det er slik. Et slikt tema er homoseksuelles rettigheter. Når man tar opp dette emnet kan man fort se at tilsynelatende “like” mennesker, har veldig motstridene meninger. Dette så jeg på kurs i går. Vi gikk nemlig gjennom lovverket for fosterforeldre og adopsjon og der stiller homofile bakerst i køen.

I loven står det enkelt forklart at homofile og lesbiske (og enslige) kan velges som fosterforeldre dersom barneverntjenesten finner at dette vil være til det aktuelle barnets beste – men det bør i hovedsak velges forsterforeldre som er av ulikt kjønn.

Bare kjenn litt på hvordan du selv reagerer på denne loven nå først. Vi kommer nærmere inn på det snart. Først litt bakgrunnsinformasjon.

Homofili er ikke et nytt “fenomen”. Det finnes historiske kilder som beskriver dette og som kan dateres tilbake til før bibelen ble skrevet. Skal vi tro disse kildene, ser vi også at det på et punkt var regnet som langt mer akseptabelt og normalt. Dette ser vi blant annet eksempler på fra antikkens Hellas. Men som med så mye annet, så har våre holdninger og tanker om homofili endret seg med nye religioners inntog. Plutselig ble homofili regnet som en synd – og man kan jo spørre seg hvorfor denne endringen skjedde?

Motstander av homofile ekteskap?

I nyere historie er det ikke mange år siden homofili sto listet opp som en psykisk sykdom i psykologi-håndbøker verden over. Men bare i løpet av de årene jeg har levd, har homofili gått fra være et tema som ikke snakkes om fordi det er synd, til å bli satt på den politiske agenda – også i tradisjonelt konservative og religøse land. I Norge regnes forresten ikke homofili som en sykdom lengre, og enda godt er det, ellers kunne alle ringt inn til sjefen å sagt at man føler seg litt “homofil” i dag, så derfor må man bli hjemme.

Det er kanskje en generalisering, men slik jeg ser det er vi i Norge blitt mer åpne for at mennesker er ulike og at man ikke skal nekte noen “å være seg selv” – så lenge det ikke påvirker oss. I kontrast til dette, finnes det land hvor det nektes for at homofili eksiterer innenfor deres landegrenser og til og med land hvor homofili kan straffes med døden. For ja, tiltross for at selve den seksuelle akten hører til på soverommet, er temaet omdiskutert og folk flest har en mening om det. Det har for eksempel gledet mange – og opprørt noen – at man i USA bl.a. har fjernet “don’t ask, don’t tell” og gjort det mulig for homofile og lesbiske partnere og besøke hverandre på sykehuset. I tillegg er det blitt lovlig for homofilie å gifte seg og adoptere barn flere steder.

Som i så mange rettighetskamper opp igjennom historien, så går det altså fremover for de homofile. Målet for mange er at de homofile etterhvert skal være likestilte med hetrofile. Men lover som den om fosterhjem og adopsjon, som jeg nevnte over, gjør det lett for “trangsynte” å holde igjen. På kurset jeg var, fikk vi streng beskjed om at loven sa at homofile ikke skulle være fosterhjem hvis vi ikke kunne finne særskildte grunner til at dette var det beste for barnet. Det lå også luften at foredragsholderen ikke synes det fantes noen omstendigheter hvor dette var tilfellet. For meg virker det da som om denne loven er laget for å virke inkludere og aksepterende på overflaten, men likevel kunne brukes til å rettferdiggjøre forskjellsbehandling. Ja, litt som å si at homofilie kan også feire bursdag, men hetroseksuelle skal få mer kake.

“There’s this illusion that homosexuals have sex and heterosexuals fall in love. That’s completely untrue. Everybody wants to love and be loved.”Boy George

På et punkt i kurset jeg var på, gikk det også så langt at noen sammenliknet homoseksuelle og naturister  som fosterforeldre. Hele sammenlikningen gjorde at jeg umiddelbart trakk paraleller til uttalelser fra amerikanske politikere som Mike Huckabee og Rick Santorum, hvor de sidestiller homoseksualitet med bestialitet/sex med dyr og pedofili. Nei, jeg mener ikke naturister stiller i samme kategorien, men jeg trekker det frem fordi jeg synes sammenlikningen i seg selv vitner om uvitenhet og er fullstendig absurd og unødvendig. Hvorfor skal man absolutt plassere homofili i en bås sammen med handlinger som ikke har noe med deres legning å gjøre? Det er samme uvitenheten som gjør at menn er redd for å ha homofile i garderoben på deres treningssenter. Ja, for i deres øyne må homofile ha sex med alle menn over alt. Da tenker jeg, homofili er en legning, ikke et annet ord man bruker om nymfomane.

Tilbake til loven.
Hva er grunnen til at homofile skal stille bakers i køen?

Det er mange som bruker arugmentet at “det er ingen menneskerett å ha barn.” Det kan godt hende at det stemmer. MEN det er likevel slik at vi har valgt å være et samfunn som går inn å hjelper ‘vanlige’ folk å få barn. Vi er også et samfunn som fjerner barn fra familier som har bevist at de ikke kan håndtere foreldrerollen. På samme tid har vi regler som tilsier at adopsjon er lovlig. Det vi derimot ikke har, er lover som sier at det er ulovlig å være i et homofilt par, eller lover som nekter skilte og enslige foreldre å ha barn.

Jeg er ikke homofil selv, og jeg kjenner vel egentlig ikke så nevneverdig mange som er det, men nå er det enda slik at selv om jeg kjente 100 homofile par, så ville ikke det gitt meg noen større rettighet til å fordømme deres legning eller å generalisere i forhold til dem som “folkegruppe.” Homofili har så vidt jeg vet like individuelle som hetrofile. Og mennesker generelt forbeholder seg trossalt retten til å kritisere folk som ‘drar alle under en kam’ når det påvirker dem. Grunnen til at er at historien har lært oss at det er feil å stemple noen som unormale også fordømme dem for å være det.

Jeg reagerte sterkt da opposisjonen i USA uttalte ting som “jeg følger meg ikke klar for en svart president” i 2008. På samme måte reagerer jeg også nå sterkt på at noens legning umiddelbart skal tale mot deres omsorgsevne. Når jeg er ferdig med listen over kvaliteter jeg verdsetter hos folk, så er det hva de gjør på soverommet så langt nede at det blir irrelevant. Og er det ikke nettopp seksuelle preferasner som skiller hetrofile fra homofile?

Loven sier mye om kravene for å være forsterforeldre og å adoptere. Det finnes en rekke hinder i veien designet for å fange opp dem som ikke er egnet. Det jeg ikke kan forstå, er at vi fremdeles kan stå innefor et regelverk som sier at homofile skal stille bakerst i køen fordi de er homofilie. Som jeg har vært inne på, kan jeg ikke se at dette betyr at de er dårligere egnet til å være foreldre og gode forbilder. Det eneste argumentet jeg kan se, er at samfunnet “ikke er klare” for homofile foreldre. Så da er spørsmålet: Skal virkelig et samfunns fordommer og svakheter styre?

Read More

Når vennskap oppstår – og ender – pga spill

På nettbaserte spill er det gjerne det sosiale som gjør at folk fortsetter i en årrekke.  Dette er noe man ser på strategispill som tribal wars. Grafikken er ikke konge, spillkonseptet er ikke sykt unikt – men den sosiale biten klaffer simpelthen veldig bra for noen. Og det hender at gjennom flere måneder – ja, kanskje år – med nesten daglige samtaler om alt mellom himmel og jord, så møter man også dem man spiller med på andre arenaer. 

Samtaler om spillrelatert taktikk, lederstrategier og generelle meningsutvekslinger, kan som kejnt føre til at man tar spillbekjentskapet litt lengre. Ja, for man klaffer jo så bra på spillet, så da er man kanskje venner utenfor skypesamtler også?

Så da deler noen fult navn, snakker på meldinger eller telefon, legger hverandre til på facebook og møtes kanskje utenfor spill-verden. Dette er noe av det fine med spill – man kan treffe på all-verdens typer mennesker. Og, noen ganger ser man også at det kan finnes noe godt og “likans” i folk man aldri ellers ville kommet i kontakt med.

Gjennom årene i spillverden har  jeg fått mange venner, men mange, ja nesten alle, har også sviktet meg. Noen ganger stikker det dypere enn andre. Det avhenger av hvor mye jeg selv har følt at jeg var villig til å gjøre for å støtte dem, hvor mye jeg slapp dem innpå og konsekvent hvor høyt jeg verdsatte deres vennskap. Problemet er at noen har fått for seg at hvis de svikter i en spill-verden, så skal ikke dette tas med i den helhetlige vurderingen av dem som menneske i den virkelige verden. Hvorfor har folk denne vrangforestillingen? Gjelder ikke samme relger og normer for vennskap som startet på en virtuell arena?

Dere vet – venner er som pupper; Noen er store, noen er små, noen er ekte – og noen er falske. Og i min verden sier det veldig  mye om en person hvordan de oppfører seg også i en virtuell verden. Det er ikke slik at de er noe mindre falske, bare fordi de smiler til deg og sier dere er kjempe gode venner når dere møtes IRL, men kun setter ut falske og ufine rykter om deg gjennom skype.

Jeg er også av den oppfatning at hvis spill og enigheter på denne arenaen ligger til grunn for et vennskap, så opphører også vennskapet når grunnlaget for vennskapet viser seg å være falskt. Altså, hvis alt som ble sagt og gjort på spillet var feilaktig fremstilt, så er da ikke vennskapet ekte. Og nei, man må ikke finne seg i urettferdig behandling bare fordi “det er jo forskjell på IRL og spill.”

Det heter seg at falske venner tror på rykter om deg, mens ekte venner tror på deg. Det heter seg også at man spiller for å ha det gøy. Grunnen til at jeg nevner det er at folk må gjerne tro at det finnes et magisk skille mellom IRL og spill-vennskap, men ingen – verken på spill eller IRL – er min venn hvis  de kan uttale at de tror på folka som påstår at jeg er en psykopatisk manipulator. En slik beskrivelse av meg, er noe som i såfall ville gjennomsyret min personlighet, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke synes det er positivt. Det er heller ikke noe jeg vil se speiles i øynene til mennesker jeg anser som venner. Det ville i såfall ødelagt hele mitt selvbilde.

Jeg tror at du kommer til et punkt i livet hvor du blir lei av å skulle fikse alt og være venner med alle. Du innser at ikke alle liker deg og at ikke alt du gjør kan falle i god jord hos alle. Du innser også at du kan velge å kutte ut folk uten at det er et nederlag. Når man er voksen nok til å forstå at alle mennesker har noe negativt ved seg, lærer man også fort at man kan velge hvor mye dritt man vil finne seg i.

Read More

noen ganger må frustrasjonen bare ut

Noen ganger når jeg leser andres innlegg, endten på facebook, blogger eller forum, så kjenner jeg en enorm trang til å ta et godt tak i håret mitt og bare rive det ut av skallen. Det finnes så mange latterlige, dumme, hykleriske jævler der ute. Og desverre er det ofte slik at man først merker det når man har kjent dem en stund.

I dag leste jeg et slikt innlegg. Eller rettelse, en rekke slike innlegg fra èn person. Underveis ble jeg sittende og tenkte: Har du alltid vært så dum, eller gjør du en spesiell innsats idag? For den som rådet deg til å åpne “kjeften” igjen offentlig, må ha ment det som en spøk. Skjønner du ikke at det finnes nok mennesker jeg kan hate her i verden? Listen har mange navn/nick allerede. Du trenger vitterlig ikke gjøre en slik innsats for å gi den enda et.

Du spyr rundt deg med dobbelmoral, selvmotisigende uttalelser – og løgner. Det er rett og slett for mye. Du snakker så mye dritt at septikktankene i området ditt trenger back-up.

I’d like to see things from your point of view, but I can’t seem to get my head that far up your ass.

Dette passer til deg i dag. Du har ikke bare valgt å svikte alt du tidligere har stått for, og alle du en gang refererte til som venner – du valgte også å forsvare dit svik med at de du sviktet var skyld i det. Og alt dette til tross for at skipet du forlot trossalt har gjort deg til alt du er på verden 1 – Og er den eneste grunnen til at du har et navn noen husker på.

For å ta noen påstander. Du påstår at du fikk kontoen din for tre år siden. Her får du velge selv: Mangler du evnen til å telle, eller lyver du for å rettferdiggjøre noe? Videre påstår du at du ikke har adlet fordi stammen du var endel av ikke var “en motivasjonsfaktor.” Jeg vet ikke om du forsøker å rakke ned på deg selv, eller om du helt har glemt at du selv satt som leder, motivator og angrepskoordinator i din gruppe?

Så joda, Scar, du forlot et “synkende skip”, men kan man egentlig synke lavere enn det du gjør nå?

Read More

Akin under intervjuet.

Senat-kandidat: – Kvinner kan stoppe graviditet ved legitim voldtekt

Jeg fortsetter med min dekning av Amerikansk politikk. Denne gangen fokuseres oppmerksomheten mot et rimelig sensitivt tema og uttalelsen fra Todd Akin om voldtekt og abort. Todd Akin er medlem av republikanernes Tea Party. I disse dager forsøker han å komme inn på senatet fra staten Missouri.

Uttalelsen som setter sinn i kok verden over, kom da en mannlig journalist spurte Akin om hvorvidt det burde være lovlig for kvinner å ta abort hvis de var blitt voldtatt. Til dette svarte han:

– “Jeg tror, utifra hva jeg forstår fra leger, at graviditet fra voldtekt er veldig skjeldent… hvis det er legitim voldtekt, har kvinnekroppen alltids måter å stoppe hele greia.”

Akin under intervjuet.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Dette er uttalelser som burde hisse opp de fleste. Personlig kan jeg ikke gjøre annet enn å riste på hodet i vanntro. Først av alt; begrepet legitim voldtekt. Hva i alle dager siktes det til her? Er noen typer voldtekt mer legitime enn andre?

Videre blir jeg litt satt ut og nesten kvalm av at Akin mer eller mindre påstår kvinner ikke blir gravide med mindre de ønsker det selv. For ja, det er opp til kvinnen å stoppe uønsket graviditet fra en mann som har presset seg inn i henne mot hennes vilje. Før jeg går inn på de kalde harde fakta her, så kan vi jo se rent logisk på det:

Hvordan skal man forklare alle graviditeter fra voldtekt og incest?
Skjer det rett og slett fordi kroppen til kvinnen som blir voldtatt ikke jobber hardt nok?

Nei. Voldtekt er voldtekt. Ingen tilfeller er mer legitime enn andre. Når det gjelder voldtekts-relatert graviditet er det også forsket på. Og akkurat dette er kanskje noen tall Akin burde sjekket opp i. Riktig nok er alle resultatene hentet fra USA, men det gir nå likevel en pekepinn på hvor latterlige og kvinnefientlige slike uttalelser er.

Et studie som gikk over tre år og involverte over 4000 voksne amerikanske kvinner motsier alt Akin sier. Hele forskningsartikkelen ble publisert i 1996 i “the american journal of Obstetrics and Gynecology“, men alt er ikke relevant i dette tilfellet.

I USA blir 5,0% av alle voldtatte kvinner i alderen 12 – 45 år gravide. Det er omlag 32,101 graviditeter som følger av voldtekt årlig. Høres dette “skjeldent” ut?

For å sitere:

– Voltektsrelatert graviditet finner sted med signifikant hyppighet. Det er årsaken til en rekke uønska graviditeter og er tett linket til vold i hjemme.

I lys av disse tallene er det nesten ikke verdt å adressere Akins uttalelser. Det irriterer meg grenseløst hvordan man gang på gang finner at middelalderene menn sitter i ulike settinger og skal uttale seg om kvinners behov; hvilke behov kvinner har for prevensjonsmiddel og hvorvidt kvinner skal få bestemme selv om de ønsker å fjerne en uønsket graviditet. På samme tid føler jeg det er viktig å belyse hvor latterlig det er å uttale seg om slike alvorlige tema uten å i det minste sjekke fakta først.

Nå må det også nevnes at uttalelsene fikk negative konsekvenser for Aiken selv. Den nasjonale repulikanske senator-komitèen har trukket pengestøtte til Aiken. I tillegg har partiets president- og visepresidentskandidat fordømmet uttalelsene. I lys av dette valgte Aiken og si offentlig at
“(…)det er klart at jeg jeg forsnakket meg i dette intervjuet og det jeg sa viser ikke hvilken empati jeg har med de tusener av kvinner som blir voldtatt og misbrukt hvert år.”

Nå må jeg innrømme at jeg synes han har gjort mer enn å “forsnakke” seg, men hva mener du om slike uttalelser og saken generelt? Og, er du for eller imot selvbestemt abort?

Read More

hater homofile

Amerikansk politikk – rant

Det er ikke ofte jeg tillater meg det, men idag må jeg nesten få lov å få ut noen politiske meninger. Jeg vet at flere av dere slutter å lese etter første setning, men akkurat denne mandagen må det ut.

Amerikansk politikk – rant.

Har du noen gang blitt frustrert over hvordan enkelte i Norge kan se opp til – og idealisere USA? Hvordan noen uttaler at de ønsker et skolesystem, en helsetjeneste, et fengelsystem eller en politisk sfære som følger amerikanske idealer? Vel. Når jeg hører den slags, bryter jeg nærmest ut i latter.

Det er så altfor mange logikiske brister i tankerekkene man finner i fanesakene som preger bl.a. den høyre siden av amerikansk politikk. Jeg har f.eks. alltid lurt på hvordan republikanere kan være mot abort  – men ikke har noe problem med å spise egg. Jeg har også lurt på hvordan abort, prevansjon, marihuana og våpenpolitikk kan ta så stor plass på den politiske agendaen i USA, når det finnes langt større problemer å ta tak i  ved et samfunn som har vist fallende-stormakt-tendenser i en årsekke.

I rekken av latterlige fanesaker, har nå homofiles rett til å gifte seg blitt trukket frem. Obama startet med å uttale at han ønsket like rettigheter for homofile som hetrofile – også når det gjaldt rettigheten til å kunne gifte seg. Nå  har også matprodusenter og store organisasjoner har begynt å ta stilling til dette spørsmålet. På samme tid har en boikott – eller økt støtte – basert på meningene til selskapene som gjør nettopp dette fått store oppslag i media.

Med dette i bakhodet, overrasker det kanskje ikke at Onsdag 1. August spiste mange Amerikanere fritert kylling for å vise at de hater homofile. Det var nemlig en støtteerklæring til Chick Fil A sine uttalser om at de er imot homofiles rett til å inngå ekteskap. Merkelig nok er det ikke lengre mange som legger merke til hvor bisarr oppførsel dette er.

Fareed Zakaria skrev en aritkken for TIME MAGAZINE hvor han la frem tallene som åpenbart viser USA’s nedgang. Han skrev:

“According to the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD), our 15-year-olds rank 17th in the world in science and 25th in math. We rank 12th among developed countries in college graduation (down from No. 1 for decades). We come in 79th in elementary-school enrollment. Our infrastructure is ranked 23rd in the world, well behind that of every other major advanced economy. American health numbers are stunning for a rich country: based on studies by the OECD and the World Health Organization, we’re 27th in life expectancy, 18th in diabetes and first in obesity. Only a few decades ago, the U.S. stood tall in such rankings. No more. There are some areas in which we are still clearly No. 1, but they’re not ones we usually brag about. We have the most guns. We have the most crime among rich countries. And, of course, we have by far the largest amount of debt in the world.”

Mye av Fareed Zakaria sin artikkel ble tatt i bruk i denne åpningsscenen fra HBO serien The Newsroom. TIlfelle dere ikke har sett den tidligere, tenket jeg dere kunne ta en titt her:

Det sies at det siste som forsvinner hos en slosskjempe er slagkraften. Det gjelder forsåvidt i USA sitt tilfelle også. De har fremdeles sitt store skumle militære-  slagkarfaten – men som dere ser avtar alt annet. Utdanningssystemet, som absolutt ikke er det verste i verden, er fremdeles svært mangelfult. Helsetjenestene er ellendige sammenliknet med andre land som er like industrialiserte – og det er spesielt trist når du tenker over at de bruker mer penger på helsetjenester per person enn noen annen nasjon i verden.

Mens det krangles om homofile og stekt kylling, smuldrer en tidligere stormakt opp. Og da må jeg nesten spørre: Hvordan er det mulig å idealisere USA?  Hvordan kan “amerikanere flest” stå frem og erklære at The US og A er det beste landet i verden – og hvordan kan nordmenn tro på det?

Read More

dans_som_om_ingen_ser_deg

Min livsfilosofi –

Når jeg sier “tenk mindre – lev mer” så tror mange at jeg mener at jeg mener de skal feste mer. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at 90% av bildene av meg er fra diverse fester. Jeg føler likevel at jeg kan utdype det litt bedre. Det ligger mye i min livsfilosofi, nemlig. 

En av hovedgrunnene til at jeg har utviklet denne måten å tenke på, er at jeg på et punkt måtte ta meg sammen og rive meg selv ut av mørke tanker. Det er så altfor lett å “lulle” seg inn i dem. Ja, nærmest pleie dem. Årsaken til at tristhet er lett å pleie kan sikkert variere, men for min del er det fordi jeg liker å kjenne på sterke følelser. Glede er vanskelig å tvinge frem. Tristhet derimot… Alt man trenger for å bli trist er å henge seg opp i noe leit som har skjedd i løpet av livet.

Jeg kom til et punkt hvor jeg innså at hvis jeg skal komme videre i livet, hvis jeg skal nekte leie ting som har skjedd med meg å ta over hvem jeg er og hvis jeg skal ta kontroll over mitt eget liv – Vel, da må jeg også slutte med noen ting. Jeg må slutte å overanalysere, slutte å henge opp i det negative og slutte å tenke at det verst tenkelige utfallet av en situasjon alltid vil skje.

Hvis jeg – og du – klarer det, så er det også mulig for oss begge å hive oss helhjertet ut i nye prosjekter og gi 100% uten å tenke at alt går til helvette uansett. Og joda, noen ganger snubler man. Noen ganger går det faktisk til helvette. Men – hvis du aldri forsøkte helhjertet, hvis du var passiv eller ble tilskuer i ditt eget liv – da har du ikke lagt tilrette for et annet utfall. Hvis du lykkes til tross for at du ikke tørr å bry deg, er det, etter min mening, ikke noe du har oppnådd. Da er det flaks.

Det finnes mange måter en kan bli gladere på. Du kan starte allerede idag. Sett på en god-låt og DANS – som om ingen ser deg.

Ha en fortsatt fin sommerkveld!

Hva er din livsfilosofi? 

Read More

pms

We are the champions – of the world

Om noen få timer vinner PMS endelig verden 5; For da er siste byen tatt. I den anledning har jeg skrevet et lite innlegg om opplevelsen, inntrykkene vi sitter igjen med på vegne av styret og stammen. 

09th March 2010 klokken 19.00 startet det. To år senere sitter vi igjen og speiler oss i glansen av ord fra selveste Julius Cæsar. For vi kom, vi så, vi vant. Disse ordene oppsummerer derimot ikke alt slitet, alle kranglene og diskusjonene, alle de sene nettene og alle de utallige timene som har blitt brukt for at PMS i dag kan krone seg med seieren på verden 5 . Du må kjempe et slag på flere fronter for å faktisk vinne. Og i tw-sammenheng må du faktisk vinne flere ganger for å stå igjen på topp.

Psycho Monkey Shrinks har gjennom sine år på verden 5 erobret 23728 byer, oppnådd over 167 millioner poeng og gått gjennom 504 stammeskifter, før vi nå står igjen med 34 medlemmer. Av disse medlemmene har noen få vært med siden starten, og enda flere kommet inn underveis. Nå i etterkant av alt oppstyret som har vært, og all dramatikken vi har sett, er det lett å se at kriser er en produktiv tilstand. Det er da noe skjer.

Det er i krisene PMS har blomstret mest. Vi har hele veien operert litt etter tanken om at en problemløsende orientering er viktigst. Vi mente hele veien at John F. Kennedy hadde rett da han sa “På kinesisk består ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre for muligheter.” Og nå kan vi jo si at vi brukte mulighetene krisene ga oss på en bedre måte enn våre motstandere.

Vi har hatt vårt å stri med. Det er ikke til å stikke under en stol at vi har kriget mot mange dyktige stammer og spillere. Det kjennes som en evighet siden, men vi kom oss gjennom kriger mot bl.a. L-13, jeg3rjan og pilletrille (to spillere som fortjener cred), PC, Berm, -NB- og en rekke småstammer. Vi har også belønnet våre små allierte i E-day med innpass i stammen, og vært vitne til at verden 5 ble formet til en stor pacman med PMS’byer som gradvis spiste opp -NB-.

Mange av de i den seirende spillegruppen har vært fiender av PMS tidligere. Det legger vi ikke skjul på. Nettopp pga dette har noen kritisert oss. De har hånet oss for å ta sjanser og ledd av våre inovative rekruttering- og problemsløsningsprosjekter. Det er nettopp derfor det er så deilig å se at det kan lønne seg å spille et høyt spill. At det kan være nødvendig å risikere alt. Og at det noen ganger til og med er lurt å stole på fienden. Sammen kan man nemlig være sterke. Og hvis noen mener det er umulig å skape et godt samhold og samarbeid med fiendestatus som grunnlag, så har vi gjort det umulige.

Det har raslet i sabler og sinn har gått i kok, men sammen har vi kjempet på hver vår måte. Noen i skyggene og andre i fronten. Det er kanskje vemodig og rart at det nå er over, men det er bare oppspinn det at avskjedenstimer er tunge. Jeg synes vi burde glede oss over tiden vi har vært gjennom. Alle opplevelsene vi har hatt; Både store og små. Så, vi sender en takk til alle som har vært på verden 5. “Vrienperer” og kranglefanter så vell som allierte, IAP’s og hyggelige fiender. Dere har vært med på å forme vår opplevelse, vært med på å gi oss motivasjon til å kjempe videre og dere har – alle som èn – gjort verden 5 til en verden verdt å vinne.

Jeg vil avslutte med ord som har blitt brukt i poster i PMS. For som Gro Harlem Brundtland sa: – Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Og dette innlegget er først og fremst en hyllest til PMS. En stamme full av stjerner som med all sin variasjon kom sammen, holdt sammen og arbeidet sammen helt frem til suksess. Vi hadde et mål om å vinne. Og vi vant.

—————

Gratulasjonskommentarer mottas naturligvis med takk. 

Hvilke erfaringer har du fra verden 5? Noen gode eller dårlige minner? 

Read More

Ukultur i spill

Det er en stund siden jeg skrev om fenomenet med at TW nesten domineres av kvinnelige ledere. I ettertid har jeg merket at det ikke bare er litt uvanlig i spillverden, men at det også kan være viktig å belyse hvor mye “tyn” kvinnelige gamere får. Jeg har nemlig vært innom fatuglyorslutty hvor det kommer ganske tydelig frem at kvinnelige gamere kan være utsatt for mye hets. Eller bare god gammeldags seksuelltrakasering. 

I dette innlegget vil jeg ta for meg spillsamfuns ukultur og hvordan browserbaserte strategispill som spillarena har endret seg.

Spillkultur. Jeg tror det er litt som når man tar på seg nye sandaler og huden mellom storetåa og den lite proporsjonale lange tåa skal herdes. Da jeg startet med online spill fikk jeg endel tilbakemeldinger som var mindre hyggelige, gnagsår om du vil. Jeg opplevde f.eks. de skikkelig originale “hore” kommentarene som gjerne kom etter at noen tapte nukes og adelsmenn. Det var sjokkerende, eller kanskje rystende, i starten.  Når jeg en sjenden gang får dem nå, tenker jeg lite over det. Sandalen passer.

Spørsmålet blir da; Burde sandalen passe? Burde man bli vant med ufin oppførsel og ukultur i spill?

Etter ganske kort tid vokste jeg meg fra noob til en lederskikkelse på TW. Det resulterte i langt vanskeligere situasjoner som ikke kunne ignoreres på samme måten som hore-kommentarene. Jeg opplevde selvmordstrusler fra spillere som ville jeg skulle møte dem. At folk ble “besatte” og reiste til byen jeg bor i og forlagnte at jeg skulle komme til dem, hvis ikke skulle de finne meg. Og ja, jeg opplevde også at spillere ville skade meg hvis jeg sa i mot dem.

Det har vært tilfellet at noen av disse har vært i en psykose og blitt innlagt etterhvert, men det gjør det ikke lettere å sitte igjen med skyldfølelsen. Riktig nok sier fornuften at det er ikke min feil, men når de “innlagte” selv sier at det er jeg som har skylda… Da må man jo nærmest være sosiopat for og ikke bry seg om hva en selv kan ha gjort for å starte dette. Var det min rolle eller væremåte på et spill som startet det?

Personlig har disse erfaringene gjort at jeg tar totalt avstand fra å være flørtete eller overhyggelig mot enkeltmennesker på spill. Jeg har sett hvordan det ødelegger samholdet i stammer. Hvordan det regelrett retter fokuset bort fra spillet og over på en intern konkurranse om å vinne noens gunst. Slike konkurranser går veldig fort fra å være morsomme til å være en tikkende bombe hvor holdbarheten til en stamme telles ned. For ja, konfliktene vil oppstå. Og konflikter av denne sorten er vanskelige å rette opp i.

TW og andre browerbaserte strategi-spill skiller seg fra f.eks. WOW på flere punkt. Det er sikkert flere av dere som automatisk vil peke på selve spillet som den åpenbare ulikheten, men spillsamfunnet er også anderledes. Slik jeg har forstått det er det nemlig en ukultur i WOW hvor man nærmest forventer ufin oppførsel mot andre “utenforstående” spillere. På TW er det, etter min erfaring, langt mindre aksept for slikt nå enn tidligere. Vi har kanskje vokst oss av med mye av det.

I dag opplever jeg hvertfall langt mindre seksuelltrakasering enn jeg gjorde i starten. Jeg kan naturligvis bare spekulere i hvorfor, men jeg mistenker at det grunner mye i at jeg nå har et navn. Jeg er blitt en person. Det har også de tidligere anonyme nickene som slengte dritt og kalte jenter hore. Derfor tror jeg ikke at folk har et like stort behov for å blåse opp brystkassa og vise fingeren til meg offentlig nå som de hadde tidligere. De må jo tildels stå mer for det sier.

Ryktene og baksnakkingen
I dag opplever jeg heller de stygge ryktene som settes ut og de ufine postene som skrives om meg “bak min rygg”.  Jeg setter “bak min rygg” i hermetegn fordi slikt har en tendens til å komme ut. Det har etter min mening en sammenheng med spionkulturen som har utviklet seg på TW; Alle spionerer på alle. Hvorfor de gjør det varierer jo, men i tilfeller hvor de lekker logger med ufin baksnakking er det kanskje deres måte å ta avstand fra det som skjer på. Det blir som å være endel av en skoleklasse, eller en arbeidsplass, hvor folk stadig snakker bak ryggen din.Vi kaller oss stammer, men vi kunne jo like greit refererert til oss selv som “klikker”.

Rykter og ufine poster (evnt skype-samtaler) rammer ikke bare kvinnelige gamere. Jeg har selv sett – og desverre tatt del i – samtaler hvor man går hardt ut mot profilerte og mindre profilerte spillere.  Spillere som i utgangspunktet ikke har gjort så mye mer enn å være fiende eller være uenig med en gruppe.

Hvem har skylda?
Det er lett å skylde på unge, seksuelt frustrerte gutter (og jenter) som skal tøffe seg på internett, men jeg tror egentlig ikke det tilfellet. Det er kanskje en generalisering fra min side, men min erfaring tilsier at de som spiller over lengre tid i et spillsamfunn gjerne gjør det fordi de trenger en virkelighetsflukt. Det er lettere å forholde seg til et spill enn det er til konflikter hjemme eller på skolen. Derfra er det lett å trekke konklusjonen at mange spillere har problemer i sitt virkelige liv. Disse problemene kan dermed forsterkes eller dempes i en spill-setting.

Jeg er motstander av sensur og jeg er motstander av at vi ikke skal kunne kritisere de som er satt til å administere og moderere et spill vi betaler for. Men kritikk av administering, og en spillkultur som tillater personhets og seksuelltrakasering er og blir to forskjellige ting. På den ene siden kritiserer man et system, på den andre hetser man en person. Systemet skapes av noen andre, men vi kan ikke stikke under en stol at spillkulturen – den er det vi selv som skaper.

Spørsmålet jeg sitter igjen med blir dermed; Er vi fornøyde med spillkulturen vi har skapt?

 

Read More

Svar på “tiltale”

Fordi noen da har tatt seg tid til å registrere en heeeel blogg for å skrive et innlegg med navn “glitter’s skriking” – så synes jeg det kanskje var på sin plass og videreformidle innleggets essens.

Jeg vil jo ikke ha det på meg at jeg sensurerer noens meninger om meg.

“(…)Etter er jeg kom i wic har jo Glitter^^ fått SAB banned nesten på grunn av noe hun tror er pushing noe som det aldri har vært ein gang. For hver gang det skjer nå dere liker må jo dere skrike om hjelpe eller er det jo katastrofe, dere må gjemme dere under Bordet. Jeg føler at BOL OG BGM75 prøver og finne på tullet utsang som ikke er sant i det hele tatt, og derfor burde BGM75 fått ei straff for og bli halvert med byer og poeng.

Dont Cry Glitter and BGM75.”

Når det er sagt, så ønsker jeg å understreke at jeg har ikke fått noen bannet. Jeg har ingen påvirkningskraft ovenfor teamet. Folk ansettes der basert på om de har lite nok med meg å gjøre og det er såvidt meg bekjent en bonus om de regelrett hater meg. Det er grunnen til at svært stor andel av teamets nåværende medlemmer tilhører f.eks. fiendestammen min på verden 1; WIC. Derfor sier det seg også selv hvorfor jeg ikke har sendt inn noen tickets i denne saken.

Jeg valgte å starte en blogg av flere grunner. En av dem er at jeg liker å skrive, en annen er at jeg liker å ha en sjanse til å kunne få sagt min mening uten frykt for at det jeg eventuelt skriver skal brukes som unnskyldning for å utestenge meg fra spillet og/eller forumet. Jeg synes også at saker som dette, som opprører og påvirker mange spillere – bør frem i lyset.

Det en må spørre seg er hvorfor du måtte skrive dette innlegget på en egen blogg? Kanskje det er av nettopp samme grunnen til at jeg må bruke en blogg for å få frem min mening?

Du ville blitt sensurert andre steder, men du har fremdeles lyst å få ut hva du tenker. Så, hvis min formidling av reelle saker er skriking, så er ditt svar hyklerisk skriking.

Just sayin’.

Read More

Forskjellsbehanlding på verden 1

Det er en stund siden vi har vært borte i saker som belyser usakelig forskjellsbehandling i WIC’s favør på verden 1. Nå har det derimot kommet meg for øret at denne noe leie trenden, som vi har fryktet at ville forsterkes etter dakapos stillingbeskrivelse gikk fra team-medlem til Co-coma og videre til CoMa, aboslutt vedvarer.

Siden februar har H.F.O’s bgm75 og windy forsøkt å rapportere sad og sneilen (samt cybershot) som pushkontoer. Årsaken finner vi i reglene om at bl.a. troppeproduksjon ikke skal gjennopptas etter at innadling er startet og troppene er blitt brukt en gang.

§7) Pushkontoer
“Når en spiller slutter, er det akseptabelt å sende ut sine tropper og la byene sine bli adlet, ettersom de ikke vil spille lenger. Å rekruttere disse troppene på nytt for å sende dem ut igjen og igjen anses som ulovlig og vi vil utestenge kontoer for det.”

Likevel opplevde de gjentatte ganger at nyadla byer hadde troppeproduksjon gående. Når dette ble rapportert, var det lite eller ingen respons å hente fra teamet som er satt til å håndheve bl.a. §7 i reglementet.

En kan spørre seg om teamet plutselig har inntatt en annen holdning til hva innadling er. Er det plutselig ikke innadling når en spillers byer adles av vedkommendes egen stamme lengre? Hvis denne definisjonen er blitt endret, synes hvertfall jeg det hadde vært på sin plass å informere om dette.

I saksgangen videre, opplevde de som rapporterte saken gjentatte ganger å kun motta svadasvar. Det som fikk begeret til å renne over var følgende;

Antonine 2012-05-11 12:49:11
Jeg har allerede sjekka opp i det, men da det ikke angår deg direkte så kan jeg ikke si noe om hva jeg evt. fant eller ikke fant.

Mvh.
Antonine
Tribalwars Team

Hvordan kan det ha seg at dette ikke angår han som rapporterte dette? Han som angriper og kriger mot kontoer som i forhold til hva en kan se utifra nyadla byer og twstats, har fått lov til å jukse – er altså ikke direkte påvirket av dette i følge teamet (her med antonine som representant)?

I starten lo de det nærmest bort når folk klaget over at en person har vært sentral – og til tider også leder – for en part i en krig i over 3 år, ikke ville være objektiv i saker som omhandlet hennes tidligere stamme – og nåværende samboer. De mente at det ikke ville være tilfellet. I starten, mens hun var Co-CoMa fikk vi likevel gjennomslag for at hun ikke burde ha innsyn i verden 1’s tickets. Noe som viser at folks redsel for at nettopp forskjellsbehandling ville forekomme ikke var uberettiget.

Vi ser nå, etter som saken blir mer og mer belyst, at ikke bare har dakapo deligert tickets i denne saken til seg selv – og dermed fjernet dem fra verden 1’s admin, anotinine, sin “radar”. Det har gjort saken vanskeligere. I tillegg vet vi at Dakapo selv har referert til seg selv og WIC som “vi” ved flere anledninger. Noe som ikke kan bety stort annet enn at hun er direkte inhabil i saker hvor den langvarige krigen på verden 1 er tema.

Det forventes – og kreves – en god begrunnelse for at reglene er satt til side i disse sakene med push-konto. Vi forventer også at saken gjennomgås på nytt, samt at dakapo ikke blandes inn i verden 1-saker i fremtiden med mindre det dreier seg om premium-tickets.

Så…

[poll id=”22″]

HVA KAN DU GJØRE?
Hvis du stiller deg bak disse kravene, kan du legge ditt nick til i underskriftskampanjen. Du kan også skrive en ticket hvor du sier ifra om dette.

Vi kommer til å ta denne saken videre opp i innogames systemet så snart vi har fått nok respons.

Read More