“Dobbeltgjengere” ass

Noe av det som kan irritere meg mest her i verden, er når jeg ser en film eller en tv-serie, også bare:
HVOR HAR JEG SETT HAN/HUN FØR???
Det har ført til intens søking og lagring av imdb på bokmerker. Jeg klarer ikke konsentrere meg om handling før jeg finner det ut. Nemlig.

Jeg må etterhvert ha kommet til et punkt hvor jeg har sett så mye film og tv-serier at jeg nå begynner å legge merke til folk som likner hverandre. For altså, det er jo ikke lite med på å forvirre meg i min søken etter å plassere ansiktet til skuespillerne. Jeg har laget en liten liste over nettopp slike ansikt; Kjendiser som har påfallende likhetstrekk. Enjoy.

Hvem synes du liknet mest? Noen du savner på listen?

Read More

Jeg har tatt bussen igjen

Jeg har tatt bussen igjen. Jeg brukte ikke bilbelte denne gangen heller. Jeg er rebelsk sånn. Av en eller annen grunn, så får jeg stadig noen merkelige opplevelser på bussen.

Jeg velger å tro det er fordi det er mange ulike mennesker som stappes inn i denne boksen… Men det kan jo også si endel om hvor lite som skjer i mitt liv ellers og at jeg har lav terskel for hva som kvalifiserer til en “opplevelse”. Det er litt tragisk. Sånn når jeg tenker meg om. Hmph.

Uansett. Da jeg kom på bussen var det nesten fult. Det er alltid så awesome. Så jeg satt meg på en av disse setene som av ukjente årsaker er snudd motsatt vei av alle de andre. Den naturlige følelsesen jeg får av å sitte nettopp der, er at jeg er en sirkusfreak. Alle kan se på meg og jeg må stadig prøve å styre blikket på alt annet enn naturlige steder for å unngå følelsen av at jeg stirrer på noen.

BAH-buss!

Jeg ble sittende like ved en “fjortissguttegruppe”. Min følelse av å være sirkusfreak ble ikke akkurat mindre. Han ene begynte å be kameratene sine, som satt motsatt vei i bussen de også, om å snu seg og se på meg på en “kjempe diskè” måte. Også begynte de å hviske seg i mellom. På dette tidspunktet var jeg bombesikker på at håret mitt var begynt å falle av og jeg hadde 100 utvekster i ansiktet + noe mellom tennene. Eller, kanskje jeg hadde barbert av et øyenbryn uten å vite det???


Rimelig weird følelse der altså. Litt som ironiske duckfaces.

Sånn holdt de på helt til neste busstopp, hvor de tydeligvis skulle av. Mens de var på vei av, hørte jeg plutselig at de snakket om “Glitter” og fnising. Det gikk opp for meg at dette må være noen som har lest denne bloggen – eller har spilt et spill jeg har vært med på.

Og nå vet jeg jo at idet de gikk av bussen, så snakket de sikkert om hvor teit jeg er – og at jeg er hitler. Og andre slike ting. For de fortsatte fnisingen på utsiden. Bare mer høylytt. Jeg tok meg selv i og tenke et sarkastisk “WOHO, dette blir den flotteste dagen evah!”

Heldigvis skjedde det noe koselig tre busstopp senere. Ei dame betalte bussbilletten for ei jente som ikke var forberedt på at busskortet var gått ut. Hun ble så glad. Det var koselig. Varm følelse inni meg.

Alt dette skjedde forresten i et tidsrom på 5-7 minutter.

 

 

Read More

Film: Twilight breaking dawn part 2 – Ikke så fæl

Jeg er ikke en av disse som hater Twilight-serien. Jeg har til og med bøkene – og har lest dem. Jeg er ikke flau over det en gang. Bare se her- de står i hylla bak de søte jentene:

Jeg åpnet først øynene for Twilight-fenomenet, når internett-oppstyret og Edward-menes startet. Alle haterne der ute viste sånn sett at all PR er god PR. Det sa seg jo selv at jeg måtte se filmen alle snakket om. Og det gjorde jeg.

Helt ærlig, så skjønte jeg ikke hvorfor denne historien var så veldig spesiell. Hvorfor hatet og elsket folk den med såpass kraft? – Og hvorfor skulle internett på død og liv sammenlikne Twilight-vampyrer med Harry Potter? Så, som nerder gjerne gjør – tok jeg det ett skritt videre og dykket enda litt lengre ned i dette nye og mye omtalte universet. Jeg leste bøkene.

Jeg tipper at mange andre ble lurt inn i Bella’s verden på denne måten. Og det er en verden fylt til randen med klisjè-dialog, angst, fortrengt seksualitet, fantasiskapninger og et noe stalkerbasert trekantdrama. Merkelig nok så holdt bøkene leselysten min gående helt til det var over.

Nå er siste film ute – og med det er min reise til Fork over. For denne gang i det minste. Det kan jo hende at ryktene om å gjøre historien til en musikal stemmer. For ja, syngende glitterpupper – av den mannlig vampyr varianten – kan  ligge i fremtiden.

Uansett. I dag har jeg sett filmen som er laget av siste del av siste bok.  Twilight Breaking Dawn Part 2.

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor de måtte dele den siste boka i to, eller hvorfor de skrev inn en latterlig kamp mellom Cullen-slekta og ulvene som et slags “klimaks” i breaking dawn part 1, men:

Helt fra jeg leste ferdig bøkene, har jeg gledet meg litt til å se denne filmen. Filmen med den store kampen mellom “det gode og det onde”. Det er slikt eventyrfilmer og religion handler om. Jeg var overbevist om at den siste filmen ville være den beste; For med litt action på menyen, så glemmer man kanskje dialogen, som til tider er så klisjè og klein at det hele kan forveksles med en parodi.

Det viktigste å få sagt er kanskje at hun vi alle elsker å hate, Bella, er litt mindre … teit i denne filmen. Jeg mener, etter at du har blitt spist opp fra innside av ditt eget avkom, så nytter det ikke å skulle være mainstream slik at alle kan identifisere seg med deg.

Det må også sies at jeg ikke vet om budskapet i denne serien er at Bella bare trengte å dø, eller rett og slett å “få seg noe” gjevnlig, men det er hvertfall slik det virker. For i denne filmen kan hun jo plutselig snakke uten å stamme og bite av seg underleppa! Det forbedrer mye.

Jeg gidder ikke spoile filmens handling så veldig mye; men jeg kan røpe at det faktisk er slosscener av den litt stilige varianten å spore. Det er også spennende – og til tider rørende – å følge med. Det filmatiske fungerer så fint i perioder at man nesten glemmer at Jacob er forelsket i en baby. Og når du smaker litt på den setningen, så forstår du hvor absurd det egentlig er at man kan overse den slags.

Med Twilight Breaking Dawn 2 fikk sagen den avslutningen jeg håpet på. Det er også – etter min mening – den beste av filmene om Bella, som åpenbart lukter noe helt spesielt siden hun klarer å tiltrekke seg overnaturlige nemesis-hunks i form av Edward og Jacob. At verden kunne anse det som sansynlig at disse to kranglet om henne, er egentlig helt utrolig. En stein kan vise en mer spennende personlighet.

 Gutter – hvis dere må inngå et kompromis med deres kjære når det kommer til filmfronten, så er ikke dette så ille som dere tror. Jeg er rimelig sikker på at dere kan overleve denne filmen. Og kanskje får dere en stjerne i boka også. Spesielt hvis dere klager masse i forkant og virker oppofrende. Ja, da vil dere kanskje få muligheten til å skaffe mer valutta for pengene. Etter filmen. (Twilight-fans vil ikke gå glipp av noe under filmen, vet dere.)

Og jenter – filmen lever opp til forventningen dere har hatt fra bøkene. Og som en ekstra bonus, for dere som tror dere vet hva som vil skje – så har de endret deler av det. Noen dør. Da-da-daaaa-daa!

Har du sett Twilight Breaking Dawn Part 2? Skal du se den? Meninger om filmen?

Read More

20 utfordringer over 30 dager

 Så eh, jeg leste et sted at det tar ca 30 dager og vende en vane. De skikkelige stygge uvanene (som er vonde og vende. Doh.), er de vanskeligste. Heldigvis er det også noen lettere vaner å skaffe seg. Som f.eks. å ta trapper i stedet for heis. Suksessen av vanevendigen avhenger av om du er klarer å starte prosessen. Det er det vanskeligste. Derfor tenkte jeg dele noen såkaldte “30 dagers utfordringer” med dere. Kanskje dere joiner meg i å prøve på noen? 

1. Ta et bilde hver dag i 30 dager
Hvis du har instagram er jo den en lett måte å dokumentere denne utfordringen på. Jeg har ikke kameraet mitt for øyeblikket, men jeg har vært narsisist for å starte utfordringen. Altså, jeg har brukt webcam.

 

 

 

 

Nå vet du hvordan jeg har sett ut de siste tre dagene. Lucky you.

2. Ta trappene i stedet for heisen. i 30 dager
Det er simpelthen en god vane. Ofte er man også fremme før de som venter på heisen. Det finnes mao svært få gode unnskyldninger for å ta heisen.

3. Skriv en hyggelig “jeg liker dette ved deg”-lapp/mail/melding til noen hver dag i 30 dager.

4. Snakk til en fremmed hver dag i 30 dager
Denne er vanskelig for mange. Det er merkelig hvordan vi etterhvert ikke blir kjent med nye mennesker. Untatt kansje på fylla. Det er alltids lurt å utvide horisonten litt.

5.  Still spørsmålstegn ved èn langvarig livsinnstilling du har hver dag i 30 dager
Hvordan ser du på livet? Hva sier dine fordommer? Hva er et bra menneske? Still deg selv disse spørsmålene. Og vurder det iboende svaret du sitter med.

6. Gå 30 minutter hver dag i 30 dager

7. Prøv en ny oppskrift hver dag i 30 dager
Hvis du vil bli flink på kjøkkenet, så må du øve. Her tipper jeg det kan være lurt med litt forberedelser. Kjøp en kokebok eller ti, også er du godt på vei.

8. Hold deg unna alkohol (og evnt. andre stoffer) i 30 dager

9. Skriv en roman på 50,000 ord – på 30 dager
Det er mange forfatterspirer der ute . De fleste trenger bare en lite dytt for å komme igang. Å skrive en bok på 30 dager er vanskelig – men mulig. Det finnes  faktisk en nettside med mer informasjon om dette. Sjekk det her.

10. Lær deg å tegne et menneskelig ansikt på 30 dager
Du trenger bare å forstå hvordan du søker på youtube for å være godt i gang her. Det ligger nemlig en rekke videoer ute om tegning.

 

11. Se en dokumentar hver dag i 30 dager
OH, man kan snappe opp de mest utrolige ting gjennom dokumentarer. Hvorfor ikke sette seg et mål om å se en hver dag? Kanskje du lærer noe om mye, eller mye om noe. Det avhenger bare av hva slags dokumentarer du velger å se. Det ligger tusenvis på youtube og går vanligvis noen på tv også. Du kan jo f.eks. starte med denne?
 

12. Kjør “mediafaste” i 30 dager
Logg deg ut av facebook, twitter, tumblr osv., ikke se på tv eller les nettaviser. Ja, til nøden kan du jo begrense deg selv til å lese f.eks. 5 blogger. Denne må jo være en av de fem, naturligvis.

13. Les et kapitell i en bok hver dag i 30 dager
Denne kan fungere flott i kombinasjon med nr. 12 – og den kan også være veldig grei for studenter. Å lese er både givende og lærerikt.

14. Velg en uvane du har og kutt den ut i 30 dager
Biter du negler? Legger du deg for seint? Snuser eller røyker du? Forsøk å legge av deg en slik uvane i 30 dager.

15.  Stå opp tidlig hver dag i 30 dager

16. Før dagbok i 30 dager

17. Mediter hver dag i 30 dager

18. Øv på noe du ikke kan hver dag i 30 dager
I likhet med tegning, så finnes det youtube-filmer som tar sikte på å lære deg de mest utrolige ting. Korttriks, sminke- og hårtriks, photoshop-triks. Kun fantasien setter grenser.

19. Ikke spill noen spill på 30 dager
Denne kan være vanskelig, men det er kanskje fint å vite at du klarer deg en månedes tid uten spill?

20. Skriv blogg hver dag i 30 dager
Forsøk å holde en blogg vedlike i en månede. Det er neimen ikke lett å finne tema til så mange poster. Det vil også øve opp fantasi og kreativiteten din, for blogger kan inneholde så mangt.

—-

Håper noen av dere blir med å prøve ut noe av dette. Det kan være interessant  se hva dere får til å gjennomføre!

– Hvilke av punktene på listen kunne du tenkt å utfordre deg selv med?

Legg gjerne med link hvis du vil dokumentere dette på en blogg eller instagram. Jeg har alltid lyst på mer å følge med.

 

Read More

Inspirasjon til 90-tallsfest

Det blir 90-tallsfest på juleBOL i januar. I den anledning tenkte jeg minne folk litt på hva som faktisk representerer dette fargerike tiåret. Moteblogger har jo gjerne “inspo” eller “inspirasjon”-poster. Dere får anse denne som noe liknende. For litt av poenget er å hjelpe dere til å planlegge kostymet deres.

Velger å sette det litt i kategorier slik at dere skal få en liten oversikt. Bildene vil nok skape en noe urovekkende følelse av nostalgi. Don’t worry. Det er helt normalt. Elns.

Musikken
Oh, girl-power, boyband, blått hår og barbielåter. Kanskje noen av disse er inspirasjonsfaktor for dere?

Spice Girls
Backstreet boys
destinys child
Stig van Eijk
Aqua
Gwen Stefani viser 90-tallshår
Britney Spears og Justin Timberlake

Sport
Ja, det var en ting på 90-tallet det også. Vi hadde dessuten en rekke norske helter som kanskje kan inspirere. Det var jo til og med OL på Lillehammer i ’94!

Leketøy og accesories
På 90-tallet hadde vi en rekke artige leketøy og interessante accessories. Noen av dem har allerede blitt vist i bildet øverst, men det er ikke bare platåsko, Tamagotchi og hårmaskara som var inn.

“Choker” i elastisk plastikk
Armbånd av sikkerhetsnåler og perler
Gameboy
En noe creepy Furby
Klistermerkeøredobber
Pog
smykke sak
Pokemon
Solbriller med farga glass

TV-serier
Det gikk en rekke virkelig awesome ting på tv dette tiåret. Ok, alle var ikke bare awesome, men likevel!

Hotell cæsar kom i 1998.
Under samme tak
Dawsons Creek
BUFFY!
Venner for livet
Beverly Hills 90210
Blossom
Baywatch gikk i USA fra 1989 til 2001.

—-

Hva husker du fra nittitallet? Fikk du inspirasjon til festen nå?

Read More

Tilbakemeldingsmas

Nå har jeg startet på nytt fem ganger. BAH! Jeg har store problemer med å finne interessante ting å blogge om. Det er ikke det at verden er et kjedelig sted, eller at jeg ikke opplever mye spennende om dagen som er problemet. Problemet er vel heller det motsatte. Det skjer så mye, jeg opplever så mye og verden er generelt spennende for tiden. MEN jeg klarer ikke finne noen måte å … dele disse opplevelsene på.

Jeg prøver å blogge gjevnt over hele linja slik at folk skal ha noe å drive tiden med hver dag. Jeg blir iallefall sykt frustrert når jeg sjekker en blogg og det ikke er noe nytt der jeg kan lese eller se på. Det er så hat.

Nå har jeg spist en hel sånn plastboks med druer. Kanskje jeg kan leke full nå, for altså, det er jo nesten vin, det.

For randomhetens skyld; Her er en bildeserie fra byen for en tid tilbake som jeg stadig ler av:

Den siste tiden har jeg blogget om det masse forskjellige tema og i mange ulike stiler. Noe om spill, noe om tv-serier, filmer, politikk, nyheter, festlivet mitt, jobb/skole, snus… Ja, listen er lang. Problemet mitt er at jeg ikke helt får taket på hva dere egentlig har lyst å lese om.

(Fakk. Nå sover foten min. Må løpe litt rundt i leiligheten. brb. )

UANSETT.

Kort sagt: Jeg skriver mest for meg, men jeg vil jo også at det skal være interessant for andre.  Det jeg derfor håpet at dere kunne hjelpe meg med, er å gi meg litt tilbakemelding på dette:

HVA SKAL JEG BLOGGE MER OM?

Dere kan jo blant annet tenke utifra denne listen:

  • Film og TV
  • Hobby-opplegg
  • Mat
  • Spill
  • Teknologi-nytt
  • Latterlige nyheter
  • Nyheter
  • Politikk
  • “Lister”
  • Me, me, me!!!11 (om meg og mitt liiiiv altså)

Nå kan dere gjerne ta litt andre ting enn det som er listet opp her da. Dette er bare kategorier jeg allerede har i “systemet.” Men ehm, om ikke annet så gir deres mening meg en unnskyldning til å skrive om noe fremfor noe annet, og det gjør det litt lettere for meg å fokusere energien min. Nå har jeg nemlig lyst å skrive om alt og ingenting, og det ender opp med… Ja, ingenting.

Tilbakemelding mottas med takk. Jepp.

Read More

Konflikter i nyoppstarta JPTG

Verden 1 så nylig sammenslåing av RNG og H.F.O resultere i JPTG. Mange stilte spørsmåltegn med hva årsaken til denne mergen var, men enda flere lurte nok på HVORDAN vil disse stammene – og deres medlemmer – kunne spille sammen? Det er jo ingen tvil om at etter fire år, så blir folk vandt med å ha det på en måte. Plutselig ville mange se en drastisk overgang.

I kveld så vi første tegn til dramatikk og konflikt innad i JPTG. To av stammens største medlemmer var plutselig stammeløse. De to går under nickene Birken og kjell55 – og til tross for at vi først mistenkte stats-pynting, har begge to selv valgt å trykke på “forlat stammen”.

Etter at dette ble kjent, var det noen lange minutter mens vi saumfarte JPTG sitt forum etter en forklaring fra ledelsen i stammen. Ingenting ble postet.

Så kom denne forklaring:

Birken i dag klokken 22:45
Gidder ikke mere piss fra bgm75

Videre er eneste uttalelsen fra kjell55 hentet fra en skypechat hvor han sier “Det er en styrekrangel. Tar en timeout.” Hva styrekrangelen dreier seg om er enda uvisst, men det er liten tvil om at det må være noen fundamentale uenigheter for at en vanligvis rolig og stabil spiller som kjell55. Første spekulasjonene i andre chatter var nemlig at birken måtte sitte kontovakt for kjell55 for at den kontoen skulle forlate bgm75 sin stamme, for: “Han er jo bgm sin slave.” 

Jeg kan nesten ikke dy meg fra å føle på ironien i stammen viss stammenavn er  hentet fra konseptet om at “vi skal bare spille spillet og slutte med krangler og drama.”

— Saken oppdateres etterhvert som informasjon kommer inn. —

 

23.15: Denne forklaringen kommer fra PITCH:
“Birken er ute fordi han blir beskyldt for og svikte stammen osv fordi han setter jobb foran TW. Jeg gidder ikke si hvem som beskylder han for dette, men personen vet det godt selv og det er bare piss.. Ikke kom inn her og klag på birken. Da stikker likså greit jeg også om det er sånn det skal være.  -Pitch”

23:25: Capitan22
Det er kanskje også av interesse for folk å vite at capitan22 allerede skal ha uttrykket misnøye i forhold til bgm75 til flere spillere. Hun har, i følge flere kilder, sagt at hun først nå ser hvilken egoistisk spiller han er.

23:30 bgm75 “kjeftet” 
En kilde fra WIC som har snakket med birken, sier at “birken gikk ut av jptg etter å ha blitt kjeftet huden full av bgm”. (Venter på tilatelse til å poste konkret sitat.)

 

[spoiler intro=”Birken” title=”Får ut sin mening”] birken den 05.09.2012 klokken 22:26Takke
Hei folkens.

Stikker innom en tur igjen.

Vil takke så masse for all støtten jeg har fått på PM de siste dagene.

Tenkte bare at jeg skulle dele mine tanker og opplevelser med dere knyttet til den mørkeste TW uka i min 4-årige karriere.

Tirsdag kveld forrige uke begynte Landsbyen eksisterer ikke en kampanje mot meg i K25, jeg hadde sånn rundt 400 byer der borte når jeg fikk dette i fanget. Alle disse byene representerte det jeg hadde av front (med unntak av det jeg hadde mot BOL da, men der er det jo som kjent begrensa med motstand…). Ettersom jeg skjønte at det var i K25 som første bølge måtte komme hadde jeg stacka opp halvparten av byene med 5-6 def byer+ at ca 90 av byene i K25 var def. dvs, totalt ca 1500 def byer var stasjonert i K25.

Jeg skjønte imidlertid at dette ikke kom til å være nok, så jeg ba om hjelp på lederforumet fordi jeg var under inntrykk av at K25 var ett viktig, strategisk område for oss- Jeg fikk da beskjed av BGM75 om at andre hadde det verre. Jeg gidder ikke sutre og mase så jeg tok dette til etterretning og gjorde så godt jeg kunne.

Problemet var inidlertid at jeg reiste bort med jobb midt på dagen på torsdag og kom ikke hjem før sent søndag. Jeg hadde kun sporadisk oppetid via iphonen min. Gjennom hele denne perioden mista jeg over 200 byer ettersom nuksa tok luven av nesten det jeg hadde av deff. Over 7.000 angrep har jeg fått på meg på en uke, og det var nesten ingen fakes, kun nukes, adelsnukes og adelstog. Jeg fikk over 60 mill ODD på 5 dager, nesten uten at jeg var logget på.

Jeg klødde etter å komme tilbake for å hente inn det tapte, men det som møtte meg fra vår “kjære” leder BGM75 var bare beskyldinger om at jeg var dårlig i forsvar, kritikk for ikke å ha stacket min “lille” front, og for å ha sviktet stammen ved å ikke ha vært logget på 24/7 under angrep, samtidig som han skrøt uhemmet av sine egne egenskaper på akkurat dette.

Når jeg påpekte at jeg muligens hadde andre prioriteringer i livet enn han, og tross alt fikk 60 mio ODD på 5 dager, uten å være pålogget, men han i sin “perfekte” verden hadde karret til seg 511 mill i ODD totalt- fikk jeg virkelig hårføner’n, og jeg takka for meg.

Sorry folkens jeg setter jobben, kona, venner og ikke minst mine 2 små unger foran min online-tid- ALLTID…

Mulig at dette diskvalifiserer meg fra å være en god spiller, i BGM’s øyne, men “so be it”- jeg har uansett NULL tillit til den mannen.

Han rakker ned på folk, herser med folk, godtar ikke andres meninger og furter når noen er uenig med han, og betrakter stammen som sin egen. Og bare prøv å kritisere han!

Er dette gode lederegenskaper? – Nei!
Er dette gode egenskaper som person? – Neppe!
Er dette en person jeg ønsker å følge? – Ikke F**n

Vil bare nevne at jeg aldri har hatt lederambisjoner, har bare gitt etter for mas for å bli med i ledelsen. Så det er ikke derfor jeg uttaler meg, men jeg har ingen tillit til BGM75- og det bør ikke dere ha heller.

Jeg blir i stammen HVIS han trekker seg fra ledelsen, hvis ikke er jeg ute av stammen igjen fredag morgen.

Mvh. [/spoiler]

  [spoiler intro=”Wario552″ title=”Alternativ å oppløse JPTG?”] wario552 den 06.09.2012 klokken 10:51Takke
Slik det ser ut nå, ser jeg tre alternativer:

1. Stammen blir oppløst, og vi vil gå tilbake til de gamle stammene. Dette VIL svekke oss mot fienden, for da vil vi ikke klare det samme samarbeidet.

2. De som er involvert i saken, ingen andre, må svelge hardt et par ganger. De involverte får finne ut av dette, og ordne opp seg imellom. Om de ikke blir bestevenner får så være, men å samarbeide mot fienden MÅ de klare!

3. Vi har jo allerede fått vite at en vil trekke seg fra stammen, dette er jo heller ikke ønskelig for noen!

Det er jo enkelt å se hvilken løsning som vil være best for alle her. Mange som har lagt ned mye arbeid her, så at denne saken skal ødelegge for alle, BLIR FOR DUMT!

Nå synes jeg enten at alle trådene rundt dette skal slettes fra forumet, eller at ledelsen kommer med ALL informasjonen rundt dette. Vi kan ikke få vite A, uten å ane B…

Ledelsen må komme på banen, og rydde opp med de involverte. Ikke la det gå lenger, og bli større enn det er.

Jeg ville egentlig holde meg unna dette, men det er vanskelig, da det diskuteres så mye som det gjør. Slik jeg ser det nå, er det fare for at stammen kan splittes, og det er noe jeg ikke vil nå!

w[/spoiler]

[spoiler intro=”Kong Sardinia” title=”Er BGM gått under jorda?”]kong sardinia den 06.09.2012 klokken 12:42Takke
en liten beklagelse fra bgm til birken er alt som trenge ikke noe mer,så enklelt er denne saken at han må innrømme en feil,det klarer han aldri,det vet alle.

blir det gjort så er saken borte og vi kan jobbe sammen og kjørepå som det ikke har vært noe.

og må bare spøre,bgm hvor er han,han svarer ikke her og der etter det folk sier,er helt borte,hadde det ikke vært noe hadde han gitt lyd fra seg. [/spoiler]

Read More

Veien videre på v11?

Det er kun noen dager siden det ble ‘kjent’ at jeg hadde inntatt en plass som dual på en v11-konto. Kort tid etter dette fant jeg meg selv riste litt med glede på grunn av alt dramaet man finner der – kombinert med nostalgien som oppsto av å se så mange kjentsfolk. Ja, v11 er virkelig en verden fylt til randen med spillere som har vært sentrale på andre verdener.

Man kan kort oppsummere verden 11 slik: For øyeblikket har man en krig hvor vi ser WIC, AKDM og 24/7 mot D!R7Y. I dette trekløveret må også forholdene forklares. WIC har en allianse med BNP og en IAP med de AKDM og 24/7.

Dramaknuten jeg ble sittende å nøste i hadde oppstått mellom to stammer med IAP: WIC og AKDM. To stammenavn som begge er kjent fra andre verdener, og med medlemmer som også er det. Oppstyret hadde oppstått når murmel og nuppe kranglet om en by. Det er en kjent konflikt for alle som har spilt en stund: Murmel hadde tømt og senket lojaliteten, så hadde Nuppe adlet den mens de siste adelsmenna til Murmel var på vei inn og dermed adlet den fra han igjen. Så var naturligvis spørsmålet – hvem skal beholde byen?

Ledelsene i begge stammene så ut til å være rimelig sta. Hverken Amstaff eller Chaosisalex ville vike en tomme – og begge mente byen tilhørte deres spiller. Murmel og Nuppe var forsåvidt like uenige i hvem byen tilhørte. De har hatt en konflikt gående tilbake til før IAP’en oppsto – og man kunne tildels lukte at krig lå i luften mellom dem. Det er trossalt trangt på verden 11 nå, og de ventet bare på klarsignal begge to.

Det endte opp med at Murmel, fra WIC, motvillig ga fra seg byen for å holde freden. Nuppe på sin side så seg relativt fornøyd med det. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at stemningen er amper i begge leirer.

I dag fikk verden 11 se nok en endring. Stammene i gårsdagens konflikt, AKDM og WIC, har krigen mot – D!R7Y. I dag gikk D!R7Y mer eller mindre i oppløsning i løpet av kvelden. Alt startet med at AKDM hentet inn pelco. Etter det gikk det fort i svingene. De største medlemmene har fordelt seg i ulike stammer, men det ser ut til at majoriteten har havnet i enten WIC eller BNP.

Motivet for rekrutteringen har allerede blitt et diskusjonstema på v11. Utifra oversikten vi var inne på tidligere, ser vi at det nå har oppstått to store allianser på verden 11. Vi har altså “BNP og WIC”-alliansen samt “AKDM og 24/7”-alliansen.  Problemet er er at deres fellesfiende er nærmest borte. Så nå gjenstår derfor følgende spørsmål: Vil  diplomatien slik vi ser dem i dag vil holde?  Eller er det i ferd med å det oppstå en ny krig på verden 11?

– Hva tror du? Og hvis du tror det blir ny krig nå, hvem tror du ligger best ann til å vinne den? 

PS! D!r7y har nå byttet navn til “Going down”. Folk får visst lyst å se på titanic.

Read More

A lifechanging story!

Hallo! Da har eg faktsik fått lov til å låne bloggen til vår kjære Bene her, og tenkte eg sko missbruke den litt! Jau, jau, kva skal eg mase om da? Tenker det blir min litt dramatisk hendelse her om dagen på motorsykkel. Eg er ikkje så vant med å skrive blogg så venligst sjå mellom fingrane med meg på eventuelle feil eg gjer 😛

Ok. For ca. ei veke sida no var eg ute å kjørte motorsykkel med ein kamerat av meg. Hadde kjørt 50 mil for å reise bort å treffe fyren, så me tenkte at ein kort tur til butikken for å kjøpe litt smør så me kunne lage vaffler umulig kunne skade stort. Der tok vi feil, det er ofte da ting skjer! Eg kjørte først, og takk og lov for det for eg husker ikkje ein drit fra den turen, så greit å ha nokon til å fortelle kva som skjedde. Så det eg forteller nå er mest slikt han har fortalt meg.

Eg la sykkelen ned i ein sving,  som det skal gjerast når ein kjører motorsykkel. Plutselig slipper framdekket mitt, og ifølge kameraten min så slo eg saltoer bortover vegen, før eg treffer i autovernet med ryggen og fortsatte nerover grøfta med god peiling på elva i bunnen der. Eg stoppa halvveis og vart liggande stillt, så han springer ned for å sjå kva som skjedde. Der hadde visst hjelmen hengt seg fast i ei rot, så hang nermast etter hjelmen. Ellers hadde eg visst fortsatt nedover  og ut i elva.

Vennen min fikk heller ikkje kontakt med meg så besvimt var eg nok. Kom meg oppigjen fra grøfta, satt i veikanten og rota, og mor hans kom og henta meg og kjørte meg til legevakta. Eg vart visst berre meir og meir vekke menst me kjørte,  og forsvant fleire ganger.Da vi kom på legevakta var eg nesten ikkje tillsnakkandes, så det var ambulanse og diverse rare greier. Når vi kom til sjukehuset vart han berre dytta inn på eit rom og fikk beskjed om å vente der.

Da er vi komme til den delen der eg begynner å huske litt igjen, begynte å huske litt fra eg var i ambulansen. Huska det ikkje for ei lita stund sida, men husker meir og meir etter kvart. Eg vart møtt på sjukehuset av 5-6 leger eller kva det no var som trilla meg inn på akutten. Der låg eg med nakkekrage og hovudet teipa fast i båra.

Det var mellom 15 og 20 leger og sjukepleiere i det rommet. Dem klipte opp klæra mine, og og putta meg full av nåler og gud veit kva. Så ligger eg der da, teipa fast i båra med 15-20 personer som står å stresser verre over meg, kropper full av nåler og så mange poser med allt fra smertestillande til væske inn i kroppen at det hadde holdt til minst 14 andre også. Oksygen og pustehjelp og gud veit kva. Eg var innom alle mulige slags maskiner, dei leita etter hjerneblødning, indre blødninger, brudd, hjerneskader og allt som var.

Derfra var det rett til intensiven der eg vart liggande i eit par timer for å bli overvaka fram til dem fikk resultata. Da kom ein del venner av meg på besøk, uten at eg kunne sette fingeren på kven det var, og det var dei eg var på besøk hos og hadde vert ei veke før krasjet. Dei sa at mamma var informert, men kunne fanten ikkje huske kem det var heller. Deretter var det vidare til eit anna rom igjen. Og der vart eg liggande!

Da eg begynte å bli tilsnakkande igjen langt ut på natta, begynte eg jo å prøve å få kontakt med folk. Ikkje lett det når alle låg og sov. Når du ligger på sjukehuset og etter ein slik opplevelse, prøver å huske kva som har skjedd, har vondt som berre juling, ser 4 vegger og nåkken gardiner, allt er mørkt og det einaste selskapet ein får er ein sjukepleiar som kjem inn kvar time for å pumpe meir smertestillande inn i armen din, og du alikevell ikkje klarer å sove fordi det gjer for vondt.

DA begynner ein å tenke, det skal eg lova deg.

Ingen svarte på meldinger, ingen tok telefonen, untatt ein som tydeligvis var våken mitt på natta, nemlig vår kjære Benedichte! Det er merkelig igrunnen kor mykje hjelp det er i eit par meldinger midt på natta! Eg har spelt med ho på tw i over to år, aldri hørt stemmen henna før ho ringte meg eit par dager etterpå for å høyre koss da gikk, aldri sett ho på anna enn bilder, og alikevel, KEM var det som satt oppe heile natta for å holde ein liten vettskremt 17-åring med selskap menst han låg på sjukehuset etter å ha kjørt ut med lett-motorsykkel? Det var vår kjære Benedichte det. Ho stille opp, ho holdt meg oppe gjennom den mest jævlige natta eg har hatt nokon gong.

Da var det eg trengte nokon som var der, nokon som viste livsteikn og kunne sei eit par beroligande ord i ny og ne, og det var det ho som gjorde! Altså, det seier sitt! Man kan sei kva ein vil om spillferdigheitene eller personligheita hennes (eg synest begge deler er fantastisk) men man kan ikkje sei nåkka på at ho bryr seg om dei ho spiller i stamme med. Ho satt oppe heile natta, for å prate med meg, og det hadde eg rekna med fra familie eller venner eg har hatt sida eg gikk med bleier, men eg hadde ikkje forventa det av ein person eg aldri har truffe, sett på web, hørt stemmen til, berre spillt med! 🙂 Altså, det synest eg er fantastisk gjort! 🙂

Altså, kor vil eg med dette?

Jo, først og frems fortelle kor fantastisk bene er, det er altfor mange som fokuserer på kva ho gjer feil, men ho er ikkje så ille som alle skal ha det til, og nummer to: Livet er skjørt folkens! 17 år gammal, og no først begynner eg å sjå kor skjørt det faktisk er!

Altså, det tok litt grus, eit par pittesmå steiner, i veibana til før eg kunne ha dødd.  Ikkje meir, ikkje mindre!

– Det var SÅ langt om å gjere at rygg og nakke knakk
– Det var SÅ langt unna at eg kunne drukna om eg ikkje vart hengande etter hjelmen i ei rot
– Hadde eg fortsatt ned i elva bevistlaus, så kunne det gått verre.

Og da begynner ein å tenke på kva som er viktig i livet. Vi bruker så mykje tid på å prøve å passe inn at me gløymer kva som faktisk er viktig. Det er familie, venner og kjærligheit. Det er egentlig alt som betyr noko! Uten det så kan ein passe så godt inn ein berre vil, eller ha så mykje penger ein berre vil, og det vil egentlig ikkje bety noko.

Eg har gjort mange feil i eit nokså kort liv som eg har levd, og eg kjem garantert til å gjere fleire feil, men eg har lite lyst å dø før eg har levd livet mitt fullt ut for det det er verdt! Kver og ein er unike og fantastiske på sin måte! Kanskje høyrest eg ut som ein melankolsk og overfølsom apekatt her no, for er slik eg føler meg, men det er faktisk viktig å tenke over!

Sett pris på dei som er rundt dykk, dei som bryr seg om dykk, for det kjem ei tid der dykk ser kor viktige dem er! Og kan godt forstå dem som tenker “hah, tull, dette skjer berre med andre, treng ikkje være forsiktig, for det skjer aldri meg”, for eg er på samme måten. Backflippe ner fra ein traktor i 40 km/t, ut å sloss litt på byen, knekke eit par ting, gjer liksom ikkje noko. Og for å sei det slik, så er ikkje eg den som ligg i 30 km/t i 80-sona heller! Så ikkje noko problem å skjønne det, men serriøst, tenk litt over konsekvensane før dykk gjer ting. Det skjer fort, og det skulle altså ikkje meir til enn eit par lause småsteiner i veibana før eg var ute å leika med livet!

Så no, ei veke seinare, ligger eg her i senda, vondt som faen, med ein kul eg har fått GJENNOM hjelmen, og med nok smertestillande og resepter til å starte eit heilt forbanna apotek! Og for ka da? At eg tenkte at eg kunne ta svingen i 5 km/t meir enn ka eg burde?

Alvorlig talt, eg har hatt griseflaks, hadde eg truffe anderledes på autovernet hadde eg vert lam eller dau! Takk og lov at eg kjørte med full kjøredress sjølv om det berre var ein liten tur til butikken! Takk og lov for at eg ikkje hadde større fart enn eg hadde! Takk og lov for at eg lever i grunnen! Men eg har innsett kva som betyr noko i livet, og eg akter å gjere eit par grep for å sette større pris på dei rundt meg enn eg har gjort før! Eg har slete mykje depresivt før, har slete med det meste igrunnen, og gitt omtrent faen,

Benedichte sa det ville bli betre da eg satt i dei verste periodane mine, og jaggu hadde ho rett! 🙂 Det vart betre, men det var like før det slutta! Uansett kor jævligt nåkka er så blir det betre med litt tid og litt innsats, men det er og SÅ lett å rive ned igjen! Husk på det, sett pris på livet, sett pris på dei rund dykk, og lev livet, ha det gøy, men tenk litt på kva som kan skje!

Live and love, for det er det som er viktig! 🙂

Her er også ein sang som alle har hørt heilt til slutt! Eg har også hørt den ein million ganger, men for første gang høyrer eg meir enn det dei seier, og meir enn musikk! Første gang eg sitter å nesten griner av den (kanskje ikkje så veldig “mandig” men jaggu faen griner eg nesten alikevel! For første gang ser eg samanhengen! 🙂 Den seier meir enn eg nokon gong vil kunne gjere med berre ord, eller ord og gitar. Den seier noko om å ikkje gi opp, og det er viktig! Nyt den sangen, den er fantastisk! 🙂


Takk for meg! 🙂

Tormod

Read More

Sammendrag: BOLfestivalen 2012

Nå kommer det endelig – det etterlengta sammendraget fra årets BOL-festival! Hold dere fast. dette blir langt.

Sommerens BOL-festival ble holdt på hartevassbu, Hovden. Det er samme hytta som også ble brukt til festen i Januar. Vi hadde mye opplegg, mange flotte folk og enda mer alkohol. Dette ble også første festen for endel av deltakerne – og etter deres reaksjoner å dømme så skuffet det ikke. Vi får begynne i en kant.

De fleste kom opp allerede på torsdagen. Dette var også årsaken til at undertegnede og tre andre jenter måtte kjøre opp onsdagen og overnatte på en familiens hytte slik at vi var på plass tidlig nok. Det kom nemlig to stk fra vestlandet (vorin og kenn93x) som hadde reist nesten et døgn. Det ville vært rimelig kjipt om de kom opp til tom hytte, trossalt. Vi jentene brukte onsdagen på å dele noen flasker vin og spille fantasi. Dessuten øvde jeg og Ellen på en dans mens de andre to sovna på sofaen.

Torsdag ettermiddag var vi på plass på hartevassbu. Det første jeg gjorde var å lage gelloshots. Jeg mistenker at jeg fikk promille bare av dampen inne på kjøkkenet. Dette var nemlig ingen pingleshots. Så satt vi der, drakk noen øl og ventet på at vestlendingene skulle komme med bussen. Etter en stund ble jeg utålmodig, slik jeg ofte blir ,og sporet opp nummeret til Vorin. Han kunne fortelle meg at de hadde sittet 30 min for lenge på bussen fordi de hadde glemt å følge med på hvor de var. Eller så sov de. En av delen hvertfall.

Dermed måtte jeg ringe rundt å se om noen kunne hente dem. Det viste seg at alle fra østlandet lå bak skjema, så de var ikke i nærområdet før om flere timer, bussene gikk ikke før ni og alle på hytta hadde jo allerede drukket. Det endte opp med at Ellen, som var på sin tredje 0,33l øl skulle kjøre og hente dem. Veronica kunne nemlig fortelle at ingen kunne dømmes uten en blodprøve, og de måtte helt til kristiansand sykehus for å teste henne. Dermed ville promillen hun hadde pådratt seg av 2,5 0,33l øl være borte. Dessuten var det jo aldri kontroller her.

“Familien”

Når Kenneth og Vorin var henta, så kom de tilbake til en hytte med tre rimelig berusa jenter. jeg var på det stadiet at jeg snakket om TW, og Marlene var nesten på vei i seng. På et punkt fant vi også ut at det var veldig lurt at Vorin og Kenn badet. Derfor gjorde de det. Det ble noen ganske tøffe bilder av det.

Jeg lagde også klar en rekke oppdrag til hvert rom. De ble skrevet på rosa lapper og varierte i vanskelighetsgrad. Det var f.eks. av denne typen:
– Dramatiser juleevangeliet
– Start limbo og få med deg flere
– Dans fugledansen
– Barber leggene (på gutterom, seff)
– Styrt fire øl
– Snik deg inn på et rom og lån noens klær. Gå med disse i tre timer uten å bli oppdaget.
– Du skal aldri gå i trappene. Bare krabbe.
– Drikke en øl mens du sitter i et tre
– ‘Kom’ på et ark
– Løp tre ganger rundt huset i undertøy
– Få med folk til å bade i vannet
– Få noen til å kysse deg på kinnet
– Fremfør en koreografert dans til en westlife eller backstreet boys sang
– Start allsang i stua
– Dans ballett

Torsdagen ble som  forventet. Folk ramlet sporadisk inn døren og ble møtt med gelloshots. Folk var veldig uenige i hvorvidt disse shottene var for sterke eller ikke. Alle spiste/drakk dem iallefall. utover natten ble de togså en ‘greie’ at folk hoppet rundt i stua til all verdens sanger mens vi holdt over puppene. Det var ikke noe særlig dansing, altså, bare hopping opp og ned i en evighet. Denne trimmen resulterte i at alle følte seg rimelig lemster/støl i leggene neste dag.

PÅ fredagen, altså dag to, var det tid for både kakebaking, togaparty og OL.
I tilegg skulle også tre ekstra deltakere ankomme festen denne dagen. Det var først etter middagen var tilberedt og servert at OL skulle settes igang. Til middag var det forresten fyltekylling filleter, potet-purè, hvitløksbaguetter og salat som sto på menyen. Takker Fred, Anita, Larre, Veronica og Marlene for hjelpen til matlaging og servering denne dagen.

Uansett – OL startet, og det hele fungerte slik:
Alle ble delt inn i lag. Disse lagene skulle konkurrere på hver sine poster. Disse postene testet ulike ferdigheter. Nå er jeg usikker på den faktiske rekkefølgen, men postene var slik:

  • 1. Turn: Gjennomfør så mange av de følgende aktivitetene som mulig. En person på laget kan kun gjøre to av punktene + pyramiden.
    stupe kråke fremover
    stupe kråle bakover
    Stå på hender (kan ha hjelp til å holde beina)
    Stå på hodet
    Slå hjul
    Hoppe bukk over en medspiller som står med strake bein
    Stå i bro
    Pyramide (bonus poeng for at alle deltar)
  • 2. Stafett: Her valgte dommeren å lage terrorstasjon uten like. Alle deltakerne som ble med (fire stk måtte dela) ble bedt om å gjennomføre disse tre tingene i en bakke:
    Løpe opp og ned bakken med egg i skje
    Løpe opp og ned bakken
    Hoppe med samla bein opp og ned bakken
    Denne posten er også årsaken til at alle deltakerne lå spredt utover bakkeområdet og pustet for harde livet. Det var tungt, det ble skader på folk som ikke klarte å stoppe i bunnen bakken, eller glemte å svinge så de løp inn i skogen, ja, og kondisen til de fleste gamere er jo generelt sett ellendig. Meget artig post å observere iallefall.
  • 3. Hukomelse: Her ble flere gjenstander lagt fremfor deltakerne og de skulle huske så mange som mulig av disse. Beklageligvis hadde dommeren ikke akkurat overvurdert noen. Derfor var det med svært få gjenstander og samtlige lag fikk full pott poengmessig.
  • 4. Presisjon: her skulle det kastes doruller oppi bøtte.

Etter at alle lagene hadde gjennomført de ulike stasjonene, ble det også klart at et lag sto frem som vinner. Det ble naturligvis endel diskusjoner rundt hvorvidt disse faktisk fortjente seieren, men poengene talte nå enda for seg selv.

Vinnerne av BOL-festivalens Olympiske leker ble:
Imthebest/Marius
Larre/Larre
Hansemann / Hans- Terje
Thomas M.
Windsy/ Kjetil W.

Vinnerne mottok medaljer, latet som om Ola også hadde deltatt med dem (siden han hang seg på) og fikk glowsticks-armbånd. De ble også dommere på postene neste dag. Noe som gjorde samtlige meget fornøyde.

Etter OL valgte også et av rommene å gjennomføre sin oppgave: Løpe rundt huset i undertøy. Det ble visst også startet en konkurranse i å spise såkaldt ghostpepper-saus. Det resulterte stortsett i katastrofer hvor flere av BOL-festivalens deltakere sto

Nomis + Ghostpepper.

under vasken i 20 minutter, kastet opp, gråt, hylte, bannet, eller bare løp vilt rundt og skreik. Maleficare, som hadde med seg denne forfærdeligheten, ble også truet på livet i perioder.

Utover kvelden/natten ble det naturligvis også tid for drikkeleker av ulikevarianter. Bussturen ble en slager og gjorde flere mer beruset enn de burde vært. Det ble forresten også bading denne natten også. I tilegg var Hansemann og Veronica ute på rotur uten årebøyler. Vellykket det altså. Mens alle drakk seg driting i huset, bestemte også et trekløver, som gjerne omtalte seg som ‘familien’, seg for å stjele toalettmapper og oppgavekort fra alle rom i huset. Dette var ikke en av oppgavene på kortet de mottok ved ankomst. Det skapte likevel mye forvirring og frustrasjon dagen-der-på.

Mot slutten av natten, ble det også klart at minst fire stk hadde fått seg noe, en hadde blitt tegnet på og sir pio hadde danset ballett i stua.

På dag tre begynte det å forme seg seg tårn av hambuger-esker på et rom i tredje etasje.
Samtidig var det latterlig mye å rydde og vaske (som vanlig). Det har nemlig gått opp for meg i ettertid at folka som står opp seint ikke vet hvor mye enkelte står på for å rydde opp bevisene fra dagen før. Espen, Anita, Fred, Simon, Ole, Marius, Larre, Håkon og flere har nemlig virkelig stått på for å gjøre nettopp den slags i fellesarealene. De har vært flinke til å rydde, sette på oppvaskmaskinen, ta ut av oppvaskmaskinen og sortere pant, samt å hjelpe til med matlagingen. Virkelig flott jobbet av dere alle!

Det er kanskje også verdt å nevne at et av medlemmene i familien, Sebastian, ble teipet fast i dusjen og spylt ned. Dette var hevn for stjelte toalettsaker.

På menyen denne tredje dagen sto det skrevet TACO med store bokstaver. Etter forrige gang sa jeg at jeg aldri ville lage så mye taco igjen… Vel, jeg ga visst etter. Med hjelp fra trofaste hjelpere som Håkon, Larre, Olav, Hanse, Fred og Ellen fikk vi laget mer enn nok taco til alle sammen. Jeg stekte bl.a. 6 kg kjøttdeig – og det sier seg vel selv at det er ganske mye å fortære for alle og en hver.

Etter en trivelig middag, begynte planleggingen av dagens bar-til-bar runde. Det var et lite problem at flere av dommerne allerede hadde deltatt i et terning-spill eller dratt på busstur. Promillen var spesielt tydelig hos bl.a. Hansemann som sleit veldig med å forstå hva han skulle være dommer i. Under selve konkurransen ble det også klart at de som allerede var fulle følte seg mer enn klare til å ta den helt ut for å vinne. Smiskepoeng skulle sankes og alt som kunne drikkes, skulle drikkes fort.

Stasjonene var slikt:

1. Hansemann: Det er litt uklart for meg hvordan denne faktisk fungerte, da han ikke helt visste det selv. Det involverte iallefall kasting av doruller på rumper, løping rundt flaske og tauhopping.

2. Larre: Her var det skiftelek. Fire på hvert lag skulle delta. De startet på en rekke. Første mann løp inn på rommet, tok av seg sine klar og tok på seg penisdrakta som lå på rommet. Neste mann løp inn, tok av seg sine klær og tok på seg de som lå på rommet. Neste mann løp inn, tok av seg sine klær og på seg de som lå der. Så løp personen med penismanndrakta inn, tok av seg den og på seg klærene som lå der. Og slik gikk det helt til alle hadde hatt på seg drakta og igjen sto med sine egne klær. Den gruppen med best tid vant.

3. Kjetil: Her skulle det styrtes ØL. Laget skulle til sammen styrte fire øl på kortest mulig tid. Her valgte lagene ulike strategier, men de som kjørte “stikke-hull-i-ølen-og-styrte” lagde garantert mest søl.

4. Marius: Quiz. Her ble det stilt 10 spørsmål fra ulike kategorier. Dem med flest rette fikk også flest poeng og vant.

Vinnerne av denne bar-til-bar-runden ble laget som også tok den lengst for å vinne. Du har garantert sett bildet av dem mens de flasher overkroppen; Ola, Marlene, Fred, Veronica, Ole og Pio. De mottok glowsticks og såpebobler. De gjorde virkelig det meste for å vinne. Ola blottet rumpa, de med pupper blottet dem, lot dommere “motorboat’e” og smisket så mye med enkelte dommere (Marius) at de var i tvil om hvor vidt det var positivt eller negativt mot slutten.

Utover kvelden ble luften fylt med såpebobler. Disse boblene gjorde også en greie ut av å spise i lufta. De spiste så mange at de begynte å hoste. I tilegg ble det spist mer taco, spilt president, lekt busstur og spilt terningspill.

Plutselig kom også en av festivalens overraskelser til synet. Vi hadde nemlig ordnet klart et kapell hvor folk kunne få gifteringer, brudeslør, blomster og prest. Det var altså klart for bryllup! Presten, Kjetil W., hadde klargjort en slags tale mens han sto i dusjen. Og den handlet om sørlandschips og at ringen var evig og det var ekteskapet også. Hvertfall til søndag. Det ble inngått to ekteksap i første omgang. Et mellom Marlene og Olav (som nå er blitt kjærester på ånkliiii lizzm) og et eketeskap mellom Ellen og Inge ble foretatt over telefon. Her måtte Vebjørn bare stå å holde telefonen som var på høyttaler med et bilde av Inge fremme. Virkelig nymotens og tøft. Merkelig nok sleit folk med å huske brudemarsjen i starten, men det løste seg. Det er også verdt å nevne at Ingrid fanget en bukett – men ikke ble gift. Det er altså noe som må skje i fremtiden.

Senere på kvelden stilte også Håkon opp i prestedrakta og ordnet slik at Kjetil og Bjørg, som i utgangspunktet hadde fått beskjed om å passe seg for hverandre, også kunne gifte seg. Det hele startet med et frieri i stua og ble en lattermild affære avsluttet med at øl ble helt i hodet på de nygifte. Denne øl-badingen ble også tatt videre, og Fred ble omdøpt til Kåre johnny martin K.B. Et riktig så interessant navn der, altså.

Utover natten ble det også sunget “Det vakreste som finns” til undertegnede av et kor med flotte festdeltakere. Jeg fikk også en blomst. Neida, jeg ble naturligvis ikke flau i det hele tatt. Det ble også bestemt at undertegnede måtte bli gift. Det gikk jeg naturligvis ikke med med på, så jeg løp og gjemte meg. Jeg satt derfor lenge i et vindu og spionerte på de som var på verandaen. Da fikk jeg også tatt et bilde av det eneste trekket med røyk Hanse tok i løpet av helgen. OGSÅ DU SOM HADDE SLUTTET DA!

Natta bydde også må andre interessante ting. På et punkt begynte alle å hoppe tau i stua. Også ble det danseoppvisninger fra flere hold – som også er filmet og ligger på bloggens facebookside. Lekkert var det. Den gode gamle promillemåleren fikk også kjørt seg i diverse JEG-ER-FULLEST-konkurranser. Jeg har forsåvidt mine anelser om hvem som faktisk ble fullest, men jeg skal la være å uttale meg om det.

NÅ vet jeg at det er endel bilder som kanskje ikke ble godt nok forklart her, og det kan ha noe å gjøre med at jeg ikke helt vet hvorfor gutter bli litt bromance’ete på fylla. Det er uansett bare moro for meg som løper rundt å tar bilder av det.

Jeg kunne sagt så mye mer om helga, men jeg sitter igjen med så mange intrykk og minner at det er vanskelig å plukke ut de beste, morsomte og rareste tingene som skjedde. Kort sagt kan jeg vel si at det var minneverdig. Det skjedde noe til alle døgnets tider, og folk så ut til å ha både godt humør og sosialeantenner med seg til Hovden. I tilegg reiste alle derfra med noen nye venner, noen gode opplevelser og mange, mange wtf-moments å tenke tilbake på. Det blir rett og slett lettere å si at dere må se på bildene. De sier mer enn tusen ord, vet dere.

Takk for en flott BOL-festival!

Read More