Få tiden til å gå på nett

Vi er nok alle gode på å surfe nettet, men det er likevel begrenset hvor mye tidsfordriv vi egentlig kommer på av oss selv. Jeg er iallefall stadig mer avhengig av å sjekke facebook og twitter for å se artikler og nettsider som er delt gjennom disse sosiale mediene.

Her er noen av sidene og spillene jeg har kommet over. Samtlige hjelper med å få tiden til å gå – noen er også ytterst underholdende dersom du interesserer deg for slikt.

(more…)

Read More

Sørlanet 2013

Sørlanet er over for denne gang. Jeg fikk tatt noen bilder; de tenkte jeg dele med dere. Minnekortet mitt ble desverre fult etter altfor kort tid, men de bildene jeg har, viser iallefall noe av stemninga. Det er sånt man liker.

Til alle jeg snakket med eller så på Takk for en fin opplevelse.

Read More

Glitter er noenganger LIVE from Tryhard Studio

Nå skal du høre her. Jeg har gode nyheter! Denne glitrende bloggeren har fått seg en fin liten jobb som ikke bare vil eksponere dere for undertegnede – men også for kompetativ norsk League of legends. Jeg leker nemlig caster i ESN sitt “tryhard studio” i helgene fremover.

Du lurer kanskje på hva casting er. Og i såfall er du ikke den første. Den letteste måten å forklare det på, er å si at jeg kommenterer league of legends games live. Slik man ser en sportskommentator gjør på TV. Det er litt rart, og vi er ikke helt vant med det enda, men å sitte 5-6 timer i strekk for å snakke om LoL er jo herlig. Det er også moro å se så mye godt LoL-spill fra Norske gamere.

DU KAN FØLGE TRYHARD-STUDIO HER FOR KOMMENDE STREAMS.

Min caster-karriere kom fra ingensteder og har skytt litt fart. Sånn plutselig. Jeg sliter nesten med å henge med i svingene. Castingen har så langt gått fra at jeg og min co-caster, Peter, satt over skype og tullet for to helger siden, til at vi fikk et studio med fancy bakgrunn, en admin, kamera, lyssetting og noen som styrte xsplit (programmet vi bruker til å streame). Denne helga skal det visstnok være enda litt mer fancy. Det bør det jo være, mtp at Peter faktisk pendler fra Oslo for at vi skal få dette til.

SÅ langt har vi castet LoL-kvalifisering til NM på Spill expo og kvalifisering til Sørlanet. Det vil vi naturligvis fortsette med. Utover dette er det stor sansynlighet for at du vil finne oss som castere på Sørlanet og finalene der. I LEVENDE LIVET (og over nettet da).

Jeg føler meg på ingen måte særlig flink enda. Det har jeg forsåvidt fått bekreftet fra randoms som ser på, live, i chatten underveis. Jeg er visst irriterende og dum. Jeg vet heller ikke hva jeg skal synes om at 60% av kommentarene går på utseende mitt. The life of female gamers, I guess? Ingenting av dette negative er så viktig, though. Det gjør liksom ikke så mye.

Jeg får nemlig mye positivt også. Spesielt rettet mot at jeg forbedrer meg drastisk fra game til game. Og noen ganger er jeg underholdene (!!). Ingenting er bedre enn det. Man vil jo være i konstant utvikling. Nå må jeg bare forsøke hardt og ikke lese chatten mens jeg caster, for det setter meg litt ut enda. Det kommer seg heldigvis.

Utover dette er det flere andre ting jeg tenker å fokusere på å forbedre. Bl.a.:

  • Se oftere i kamera enn på PC-skjermen
  • Styre kamera IG bedre
  • Utvikle bedre syngergi med co-caster
  • Fordeling av samtaleemner IG
  • Forberedelse mtp scripts til Casting

Ok så kamera legger på 5 kg, men jeg nok ikke skylde på det her. Det er bare et kamera på meg. Derfor skylder jeg på mine grønne headphones. De er runde og eh, ansiktet mitt er tydeligvis rundere. Og rødere. FML.

Btw. Lik gjerne gametag.no på facebook. Det er siden jeg jobber og skriver mest for nå om dagen.

Fordi jeg får betalt for det, skal jeg også legge ved en fin liten video-reklame-sak, som dere gjerne må se på. Jeg setter pris på det, iallefall.

 

 

Read More

Season 3 er snart over. EVERYONE PANIC!

Jada, høsten står for dør. Det er kaldt. Snøen kommer kanskje snart. Eller slapset. Kanskje du også må skifte dekk på bilen, eller forville deg inn på et kjøpesenter for å prøve femten par sko. Også hate dem alle, men likevel bruke 1500,- på et par fordi du ikke orker å få frostskader og amputere en tå.

Uansett om alt dette er viktige endringer i den eksterne verden, så er det noe som er enda viktigere. Enden på sommersesongen betyr også at enden på season 3 av League of Legends snart er her. Og nå begynner derfor vinduet for å rekke Silver, Gold, Platinum og Diamond å lukkes. Ingen vil jo være i Bronze. For ja, «Bronze-pride» er kun noe man sier ironisk.

HVA ER BRONZE-LEAGUE?
I likhet med Anne-Kath. Hærland sine one night stands, har bronze-league resultert i like mange vitser som tragikomiske historier. Det er vanskelig å forklare for de «utenforstående». For å være i Bronze er litt som å gå i andres begravelser fordi man vil at de skal komme din; Du vil virkelig ikke være der, det er trist og jævelig – og du tjener ingenting på det. Ja, for å være ærlig, så tror jeg nesten du blir dårligere av assosiasjon til noen av spillere som finnes i Bronze.

Bronze er liksom ikke en liga lengre. Det er en tilværelse. Et sort hull som suger deg inn i sin egen sugenhet og tester tålmodigheten din så til de grader at du ender opp med å stille spørsmålstegn ved din evne til å fullføre en tanke-rekke. Og ja, til tider får Bronze deg til å ønske at er var èn av de ti som spiller dominion. For kanskje, hvis du var en av dem, så møtte du ikke på alle idiotene?

BRONZE LOGIC
Jeg mistenker at folk som er stuck i Bronze har utviklet sin egen logikk. Det er en slags mestringsstrategi som ikke fungerer noe annet sted. Noen har til og med gått så langt at de utarbeider konspirasjonsteorier hvor RIOT tvinger majoriteten av League-communitiet til å være i Bronze fordi da vil de kjøpe skins for skin-advantage.

I Bronze snakkes også et eget språk. Det er et språk som får en til og tro at det dypeste hos enkelete mennesker faktisk er søvnen. Men desverre er det også et språk som man begynner å forstå – og kanskje snakke – etter å ha tilbrakt for mye tid der.

Språket og Bronze-mentaliteten kan oppsummeres slik:

1. Å ville vinne er no-no. Eller noobish. For da er man «tryhard» og å prøve hardt, er noe man ikke må gjøre. Hverken ved å bruke det hemmelige våpenet wards – eller ved å catche noen out of position:

“Haha. Tryhards. Use wards like a gay. ”

“lol tryhards, you fail!”

“Omg noobs, only 5 v 1, 1 on 1 u would all loose”

2. Alle andre er dårlige. Jeg mener, hvor mange ganger har du ikke sett noen rope «1 vs. 1 me, bro!» fordi de er skråsikre på at deres skills er umenneskelig mye høyere enn alle andres? Eller skylde på laget sitt fordi de failer og skrive ting som:

OMFG FEEDERS, NOOBS, GOING AFK”

“OMG THAT LUCK!!”

Jax til Singed: “Your a chemist, not a tank.. stfu noob.”

3. Hvis du kan legge skylden på noen andre, så er det viktig å gjøre det i /all chat – og du må be det andre laget om å rapportere dem. Du skjønner det at hvis ikke ALLE ser hvor urettferdig match-makingen er for deg, så har du ikke fått det godt nok frem. Derfor er det viktig å få dette frem allerede 3 minutter inn i gamet.

Det er også slik at hvis du dør, så er det de andre sin feil, fordi:

“Report YI for no help.”

“Report LUX for no SS.”

“Report shitty support for no wards”

“Report jungler for no ganks”

Å gå i fella, over LoL, det kan skje den beste av oss. Men hvis du er en av dem som svarer disse folka, så er det lurt å huske på hva det kjente sitatet sier: “Never argue with an idiot, they drag you down to their level and beat you with experience.”

ER ALT BEDRE OVER BRONZE?
Joda, den dekorative rammen i andre ligaer er kul, og vi hører jo til og med at de andre får OP wards (!!), men det er ikke det alt handler om. For trangen til å være Silver (eller høyere) kan forklares ganske enkelt: Vi ser at alle andre er idioter, og vil ikke assosieres med dem. Problemet er at vi ikke vet at vi er smittet.

For samtidig som mange i Bronze fremstår så dumme at de faen meg ikke kunne fått hjernehinnebetendelse en gang, så betyr ikke det at om du rømmer derfra så er du trygg. LoL-communitiet er gjennomsyret av den tiden alle spillere oppholdt seg i lavere ligaer. Vi husker det og det har påvirket oss. Dessuten har vi gedigne e-peniser. Og hvis det er en skikkelig teit dag, så er nesten alle kongen av tastatur-rage. Bare innrøm det, noen ganger har selv diamond-players opplevd at deres indre bronze-player stikker hodet frem og skriver: “You people are worse than minions.”

Og det er derfor det er viktig å huske på at det handler ikke om å holde gode kort, men om å spille en dårlig hand på en god måte.

For funs avslutter jeg med at par artige sitater fra LOL-chats:

“Push! Push like you’re in labor!”

“so Yorick walks in to a bar… There is no counter.”

Denne artikkelen, og andre ting jeg har skrevet i det siste, kan du finne på gametag.no

Read More

Jeg var på Gamescom

Gamescom. I’ve been there. Og merkelig nok er “alle” sykt nysgjerrige på hvordan det var. Jeg kan egentlig oppsummere det ganske enkelt: FOLKSOMT!

Jeg har flere bilder som viser ganske greit akkurat hvor folksomt det var, så jeg skal vise dere en håndfull av dem. For å si det slik da. Jeg har jo et ørlite problem med tålmodighet og at jeg får litt vondt inni meg når ting tar for lang tid. Det er ikke en positiv ting ifht Gamesscom. Jeg følte jeg måtte krige mot min indre rager med jevne mellomrom. (speaking of raging: så du streamen til Dyrus når Regi fikk ham til å eksplodere?)

OK, så her er noen bilder for å teste tålmodigheten din:

Det er ikke sikkert du ser det på bildet over, men det er faktisk kø bak denne køen. Og dette er bare køen for å komme til denne køen:

U SEE THE PROBLEM?

Du er kanskje observant og merker at fordi jeg tar disse bildene, så er jeg ikke i køen. :O:O Vel – jeg var lucky bastard enough til å ha pressepass. Jeg tror jeg hadde fått et enda større sammenbrudd jeg måtte stille meg i kø. I stedet gikk jeg forbi køen. Og strødde salt i såret når jeg var sykt slem som tok bilde foran dem. Med påklistret glis. Sorry ass. Jeg er teit:

Når det er sagt, så reddet ikke pressepasset meg fra køene innendørs. Jeg måtte stå i køer for å komme til køer der, som alle andre. Jeg var heldgivis ikke en av dem som skulle teste nye spill, så jeg måtte ikke finne meg i 4 timers (!!) køer for å ta på et spill. Jeg var der for å se LoL. Ikke at det var lite folksomt i LoL området altså, men still. Kunne hvertfall gjøre et forsøk på å bevege meg der. Det fungerte til og med noen ganger.

Dette er forresten køen til rulletrappa:

Jeg spiste forresten utelukkende på McDo i Tyskland. Jeg vet er usunt og slikt, men etter at jeg forsøkte meg på maten i business loungen første dagen ble jeg skremt. Den så nemlig slik ut:

Jeg opplevde forsåvidt mye annet også mens jeg var i Tyskland. Jeg fikk f.eks. oppleve hvor stort LoL er som eSport. Ta EG f.eks. De hadde fans over alt og kunne nærmest ikke bevege seg utenfor sceneområdet uten å bli overfalt. Det var også gøy å se hvor mange som fulgte med på gamene live. Og hvor mye engasjement et spill kan skape.

Kort oppsummert: Det er sliiiiitsomt på Gamescom. Beina mine er fremdeles litt døde liksom. Og jeg har gått inn i no-moving-mode siden jeg returnerte til Norge. Og jada jeg er et posterchild for i-landsproblemer nå. Men som Dyrus sa: “STFU. I contribute.”

Når det er sagt var Gamescom en kjempefin opplevelse. Jeg vil absolutt tilbake igjen neste år. Men neste år skal jeg ta noen forhåndsregler og utnytte min nye kunnskap.

 “Getting invaded by Glitter. Glitter all across the stadium.” – RiotCasters 2013

Hva synes dere forresten om at EG ikke kommer med i Worlds?

Tror de scenene etter at de ble slått ut er noe av det mest ambivalente jeg har sett å lenge. Gledetårer og verdener som raser sammen om hverandre. The feels. For å si det slik: Tear = stacked.

Read More

League of legends – hva har du gjort med livet mitt?

Jeg skammer meg nesten for å si det, men League of Legends har tatt over hele fritiden min. Etter at jeg leverte bachelor-oppgave, skaffet meg billappen og gjennomførte tidenes kleineste underlivsundersøkelse hos legen (kremt, overshare?), satt jeg nemlig igjen med særdeles lite å ta meg til. Jeg har ikke jobb, jeg har ikke bil – og jeg har ikke mer å studere. Jeg har ferie.

Også fant jeg Lux, Morgana, Ahri og Akali… Eller de fant meg. Jeg er ikke sikker. Nå har de hvertfall skinns og jeg er level 30 med ranked team, som en proper nerd. Dessuten har jeg om lag 60 folk på vennelista og 80% av dem er sykt fascinert av at jeg er jente. I gaming-verden viser det seg i større og større grad at det er særdeles kult. Det er nesten en prestasjon i seg selv.

Spørsmålene jeg får mest om League og legends er ganske lett å besvare. Så det skal jeg gjøre.

  • Hvilke champions foretrekker du å spille?

Jeg liker vel mest Ahri fortiden. Jeg liker hennes ultimate og jeg liker feelingen. Det er vanskelig å forklare, men hun passer godt til min spillestil. Jeg liker også Lux veldig godt. Det var jo min first luuuuv og hun som presenterte meg for spillet. Pluss: Laser. Det er elskbart.

Hvis jeg spiller support pleier jeg veksle mellom Leona, Morgana og Karma. (Ja, god damn it – noen spiller karma. Seriøst.)

  • Hvilke champions hater du mest?
jeg oppdager blitz på loading-screen. Sadface.

Det er en champion som får meg til å skrike på mic med en gang jeg ser han etter blind pick. Det er også en champion jeg krever bannet ved draft pick. MOTHEREFFING BLITZCRANK. Jeg hater han så intenst. Jeg får ikke sagt det nok. Dessuten dør jeg litt inni meg når jeg ser hans gulebokseselv. Jeg husker ikke hvem i loren som skal ha funnet opp blitz, men fuck han også. Dø begge to.

Det er sånn at jeg nesten ler hånlig hvis jeg skal spille mid i stedet for support, fordi da vet jeg at han ikke er mitt problem. Og det er fint. Det er awesome. På samme tid vet jeg at han sikkert kommer luskende og finner min squishy-champ fra en busk mid også. Forbanna Bliz. Arrrh.

Jeg hater også når det andre laget har en teemo, men det kan jeg leve med. Det er bare så sykt annoying med de forbanna soppene. Fiende-Amumu er også rimelig kjipt.

  • Hvilke lanes spiller du?

Jeg spiller stortsett utelukkende mid eller support. Det er fordi det er der mine favoritt-champs passer inn. Jeg har prøvd meg på andre roller også, men som jungle-Akali døde jeg f.eks. til minions, så eh. Jeg la den karrieren litt på hylla. Jeg er overbevist om at Akali kan være en god jungler da, jeg kan bare ikke ha ansvaret for å fikse det. For det er jeg tydeligvis ikke i stand til.

  • Hva hater du med spillet?

Jeg hater randoms. Hvis jeg ikke får til et party of five, så vet jeg at det neste gamet blir pain. Det er alltid randoms som rager og skriver «report our jungler» i all-chat. Det er alltid randoms som instalock’er mid champs og tvinger meg til å gå top-Ahri for å towerhugge mot Fuckings Darius. Det er alltid randoms som kjefter på supporten selv om de har whinet seg til å spille ADC. Dessuten er det aldri en god ting å ofre seg for randoms og gi dem rollen de vil ha og ta support selv. Da klikker de bare på deg når de failer.

Han her sier det ganske bra:

SÅ kort sagt: Åååårh… FU Randoms. Det er en grunn til at ingen er vennene deres og dere blir tvunget på et premade-team. Ingen liker ragers, ingen liker instalockers eller «mid or afk»-kids. Det er heller ingen gode spillere som faktisk tror det hjelper å whine i all-chat. Det hjelper bare motstanderne og gjør slik at laget ditt ikke vil hjelpe deg. Noen ganger får de faktisk lyst til å tape.

Btw. Legg merke til hvor sykt mange awesome uttrykk jeg har lært meg på så kort tid. Jeg er pro.

Det er forresten vår. Atsjo.

Noe annet du lurer på om League of legends? Jeg lover å svare altså.

Read More